Nå er det over , hverdagen er nå vendt tilbake.
Jeg la meg igår med et tungt sinn , klumpen i magen har vokst seg stor de siste dagene.
En liten gutt sto igjen ved min side , men i dag var det for å ta farvel.
Far og sønn gikk igjen ut døren , og med seg tok de en trygghet så stor.
Igjen lå jeg der , alene i et lite rom.
Mine hverdager er fylt med problemer og usikkerhet , jeg vet godt hva som venter.
Denne juleferien har gjort meg godt , disse dagene har gitt meg rom til å puste.
Rom til å kun være meg selv , rom til å leve uten problemer og kaos.
Jeg følte meg sliten når jeg våknet , sliten og tom.
Det er vanskelig når ingen forstår , og de eneste som forstår har nå forlatt huset.
Mens livet fortsetter på utsiden så står tiden stille i et lite hus , de hvite veggene kommer stadig nærmere.
Et liv innenfor fire vegger er vendt tilbake , alt jeg gjør er å vente.
Vente på at døren skal gå opp , vente på at mine kjære kommer hjem igjen.
Klokken har aldri gått saktere , det er som om tiden har stoppet opp.
Virkeligheten er tilbake , og min virkelighet er fortsatt et mareritt.
Et mareritt jeg aldri våkner opp i fra , et mareritt som stadig blir større.
Alt jeg kan håpe på nå er at utryggheten ikke blir så altfor stor , at klumpen i magen snart forsvinner.
Mitt liv er blitt usikkert og utrygt , jeg vet aldri hva som venter rundt neste sving.
Men det som tærer meg mest ned er utryggheten , utryggheten som kommer når hverdagen vender tilbake.
Mitt eneste håp er at jeg får oppleve det igjen , at jeg kan få leve lenge nok til å oppleve at tryggheten igjen kommer inn døren…
Jeg sender deg gode tanker og føler så med deg❤️
Tusen takk Nina 💜