Det har vært så deilig med juleferie , dagene har glidd over i hverandre. Endelig kunne vi være en familie igjen , uten å tenke på at vi må ta hensyn til andre. Min kjære mann har gitt meg en trygghet så stor , når jeg har han ved min side så vet jeg at jeg er i trygge hender. Alle spenninger i kroppen forsvant , en stressfull hverdag eksisterte ikke lenger. Men i dag var den tilbake , og det med en pangstart. Jeg begynte allerede i går kveld med å planlegge dagen i dag , for jeg visste at jeg kun hadde assistent delvis av tiden.
Tre timer alene på formiddagen er ikke noe jeg er vant med , men alt går med litt planlegging. Heldigvis har jeg fortsatt noen barn hjemme , og de ble redningen i dag. Rettere sagt min datter ble redningen , takk og lov for hjemmeskole sier jeg bare. Noe godt kommer nå ut av denne situasjonen , og idag kom et virus meg til nytte.
Gjett hva jeg har gjort i dag? Joda , saumfart nettet på jakt etter et nytt familiemedlem. Men det må jeg bare si , for et engasjement dere har , jeg har fått så mange meldinger fra lesere som ønsker å hjelpe oss med letingen. Aldri hadde jeg trodd at innlegget mitt skulle føre til dette , det traff visst mer enn jeg trodde. Nok en gang føler jeg meg heldig , heldig som har så mange flotte folk i ryggen. Tusen takk for at dere engasjerer dere , det betyr uendelig mye for meg.
Jeg er nesten redd for å fortelle det , redd for å ødelegge noe igjen. Men i går kom jeg i kontakt med en ny oppdretter , en oppdretter som har drevet med avl og oppdrett av Chihuahua i en årrekke. Fire nydelige valper hadde hun nå fått , og hvis lykken er med oss denne gangen så blir en av de vår. Tiden vil vise hva som skjer , etter forrige hendelse så tør jeg ikke håpe på for mye. Men det gir oss i det minste et håp , og jeg er sikker på at en dag finner vi en ny liten firbeint venn som vi kan overøse med kjærlighet.
Det var ingen tvil om at overgangen fra juleferie til hverdag hadde tatt på , en liten gutt kom sliten inn døren her. De rolige juledagene er nå over , og det kunne jeg lett se når to smale øyne sto fremfor meg. Sutrete og lei dumpet han ned i stolen ved siden av meg , et lite sukk kunne høres fra en liten kropp. Så nå er vi igang , hverdagen kommer alltid like fort tilbake igjen. Nå får vi bare håpe på at en ny rutine kommer fort på plass , for selv jeg kjenner at dagen startet litt vel tidlig…
❤️Da håper jeg inderlig at lykken er på deres side denne gangen, unner dere dette…koselig med en firebeint i familien🥰. Klem fra meg
Jeg krysser fingrene for at lykken er på deres side ❤️ Det fortjener dere virkelig 💜