Når kjerringa måtte krype til korset…

Categories Blogg

Det begynte for noen uker siden, men som alltid var frykten større enn viljen.
Jeg har i alle år hatt en frykt, og det hele startet når jeg var i tenårene.
Heldigvis har ting utviklet siden den gang, og det er jeg sjeleglad for.
For den frykten jeg sitter inne med unner jeg ingen, den har forfulgt meg helt siden tenårene.

Jeg var bare veldig uheldig den gangen, men så kunne jo uheldig vært fornavnet mitt.
Jeg har hatt mange dårlige opplevelser opp i gjennom livet, men akkurat denne opplevelsen skulle jeg gjerne vært foruten. En tannlege time ble starten på et eviglangt mareritt, og det takket være en tannlege med et makt behov.

Jeg hadde fått hull for første gang, et stort hull i følge tannpleieren som først undersøkte meg.
Men når jeg kom til tannlegen en uke etterpå var hullet tydeligvis ikke stort nok, i hvert fall ikke stort nok til å få bedøvelse i følge tannlegen. “Du er ikke et lite barn lenger, dette klarer du” var ordene hans, og i stolen satt en ung livredd jente som ikke turte protestere.

Jeg husker enda den dagen, jeg blir enda svett bare jeg tenker på det.
Borret ble funnet frem, og bare lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
Smerten kom umiddelbart, og jeg er helt sikker på at jeg kunne se tannlegen smile tilfreds bak munnbindet.
Til tross for at jeg tryglet om bedøvelse nektet han å høre, mine tårer hadde ingen effekt. Ikke hadde jeg en tannpleier i rommet heller, jeg var alene med en sadistisk tannlege.

Det hele endte med at jeg beit tannlegen i fingeren og løp ut av rommet, men frykten har jeg aldri klart å løpe fra. Den har hengt ved meg siden, men for noen uker siden begynte tanna mi og murre. Jeg har oversett det helt frem til forrige uke, det var da jeg skjønte at jeg måtte krype til korset. Heldigvis har jeg en tannpleier som alltid stiller opp, og på mandag kom hun på hjemmebesøk. Hun konkluderte med at hullet var blitt så stort at det måtte repareres, jeg måtte til tannlegen!

Jeg fikk time i går, og bare tanken på det ga meg et nervøst sammenbrudd.
Gubben ble med som moralsk støtte, men bare synet av tannlege kontoret var nok til at tårene mine begynte å trille. Jeg får ufattelig kort lunte når jeg blir redd, og da hjalp det ikke på at sekretæren på tannlegekontoret ikke fant timen min.

Det viste seg til slutt at vi var på feil plass, jeg hadde fått time på det nye tannlege kontoret, jeg visste ikke engang at det eksisterte et nytt tannlege kontor. Vi hastet av gårde bort til det nye kulturhuset her i Åsane, og jeg ble nærmest målløs når vi kom opp i fjerde etasje. Her hadde fylkeskommunen virkelig slått på stortromma, lysere lokale skal du lete lenge etter. Alt var tilrettelagt, ja selv et rom med tak heis sto til disposisjon.

Gubben hadde ikke før meldt min ankomst før jeg ble ropt inn, og i døra sto en omtenksom tannlege.
Men til tross for at tannlegen var hjertevarm og god så var frykten større, tårene begynte å renne med engang jeg kom inn på rommet. Synet av alt utstyret fikk kroppen til å slå seg i vranglås, og det la tannlegen merke til. Hun forsto at jeg var livredd, så derfor ble det bare en midlertidig fylling denne gangen. Lettelsen var stor når jeg kunne rulle ut av tannlege kontoret ti minutter etter på,

Takket være tannlegen er julen reddet, det eneste som i det hele tatt fikk meg til å gå til tannlegen var tanken på julemiddagen. Jeg vil så gjerne spise mens jeg enda kan, det var ikke snakk om at en tann skulle få ødelegge pinnekjøtt middagen på julaften. Men nå kan jeg ta livet med ro en stund, jeg kan igjen nyte julens mange delikatesser…

2 kommentarer

2 thoughts on “Når kjerringa måtte krype til korset…

  1. Huff, så trasig! idiotiske tannleger har både fått fram skrekken hos folk, og ødelagt tenner! Men de fleste er både omtenksomme, snille og dyktige ❤ Nå har jeg fikset en ødelagt tann (uten bedøvelse) to ganger siden august, og det har gått “som en lek”. Hun er så letthendt og flink.
    Lykke til, og god jul.

  2. Jeg er akkurat som deg når det kommer til tannleger. Jeg besvimte i trappa opp til tannlegen første gang jeg skulle dit. Han gjorde svært lite for å gjøre frykten mindre – heller tvert i mot.
    Leger og sykehus har jeg aldri vært redd for, men tannleger! Jeg blir som voksen uvel bare av lukta.
    Bra du fant en tannlege som skjønte problemet og tok hensyn til det.
    Kos deg med pinnekjøttet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *