Snart drar hun…

Min lille jente er nå blitt stor, og i morgen reiser hun.
Det er snart gått 20 år siden hun så dagens lys før første gang, men for meg føles det ut som i går.
Tiden har gått så alt for fort, noen ganger føles det ut som jeg blunket og så var hun stor.
Nå ligger en stor verden der ute og venter på henne, og alt jeg håper på er at jeg har forberedt henne nok.

I går kjente jeg på det, fremtidens bekymringer vendte tilbake.
Jeg vet at livet mitt nærmer seg slutten, jeg kjenner på det hver eneste dag.
Spesielt på denne tiden føler jeg på det, hvor sliten jeg egentlig er.
Hun sto fremfor meg med tre store kofferter, og der og da følte vi på det samme.

Med tårer i øynene så hun på meg, vi visste begge at det var usikkert om denne dagen ble vår siste.
Siden hun skal inn i militæret på nyåret så vet vi ikke hva som skjer, alt vi vet er at det mest sannsynlig vil gå måneder før vi igjen kan møtes. Jeg kunne se bekymringen i øynene hennes, og det var et spørsmål som hang i luften. Ville vi få ferie jul sammen igjen?

Siden min datter skal inn i militæret på nyåret så valgte hun i år og feire jul hos sin far, det er så mange praktiske ting som må ordnes før militærtjenesten at det er best slik. I et lite øyeblikk følte vi på det samme, usikkerheten ble igjen så nær. Tårene talte hjertets språk, igjen ble ord overflødig. Stillheten sa alt, min lille jente var nå blitt stor.

“Lov meg at du holder ut mamma” visket hun stille, men vi visste begge at jeg ikke kunne love noe.
Min skjebne ligger i hendene på høyere makter, hvor mange dager jeg har igjen vil bare fremtiden vise. Men en ting kunne jeg love henne, en ting tre små bokstaver aldri kan ta i fra meg. “Jeg skal kjempe hardt for deg, det kan jeg love deg” visket jeg stille tilbake, og med de ordene slo hun seg til ro.

Men uansett hva som skjer så har vi dagen i dag, og den skal jeg leve lenge på.
Vi har kost oss i hele dag, og i går kom bestefar også på besøk fra Vardø. Min datter slo på stortromma og inviterte lillebror og bestefar med på kino, og nå skal vi ha en siste kosekveld før hun drar. Fremtiden er kanskje usikker, men livet her og nå kan ingen ta i fra oss….