Jeg er helt gåen jeg, det tar på å ha opplæring. Men hvis jeg er sliten så må jo den nye jenta være det også. Vi må gjennom mye på kort tid, og jeg er nok ikke den mest tålmodigste personen til tider, når vi har gått igjennom samme tingen tre ganger så kjenner jeg at det tærer på kreftene. Likevel så må vi bare gjøre det beste ut av situasjonen, det sørgelige er at jeg ikke har verdens beste dager for tiden, noe min mann overraskende nok skjønte igår.
For når han kom hjem i går fra jobb, så sa han noe som blåste meg av banen. For der satt jeg og surmulte for meg selv i godstolen , lettere deprimert over livets tilstand. Det var da min mann sa, “du har kjærlighetssorg du”! Snakk om å treffe spikeren på hodet, for det er nettopp det jeg har, jeg har kjærlighetssorg. Tenk at han faktisk skjønte det uten at jeg forklarte noe som helst, denne gangen overrasket han stort.
Ja jeg har kjærlighetssorg, sorg over at jeg måtte forlate mitt paradis, sorg over at jeg måtte forlate mitt barndomsrike. Jeg følte en lettelse når jeg innså at han skjønte det helt av seg selv, det ga meg en trygghet for fremtiden. Det er slitsomt å hele tiden måtte forklare hvordan man har det, repetere seg selv utallige ganger og håpe på forståelse. Da var det ekstra godt i går når min mann bare forsto sånn helt uten videre, jeg ble faktisk rørt til tårer.
Idag har jeg og min datter hatt noen veldig dype samtaler, noen ganger kommer det mye rart opp til overflaten som er verdt å filosofere litt over. Vi satt og så på “Suits”, og der handlet ene episoden om nettopp ALS. Min datter mente at egentlig så skal jeg dø til neste år, ja ihvertfall i henhold til prognosen. Men da fikk jeg grei beskjed, “du har bare med å holde deg i live, hvis ikke skal jeg sørge for at du ikke får hvile i fred”!! Ja men den er grei, jeg har rett og slett ikke noe valg, jeg må leve i minst to år til 🤣Så idag har vi reflektert over å fryse ned de døde, hvor blir de oppbevart, hva skjer ved strømbrudd, og hvor mye koster det. Men vi har også reflektert over om kistene vi mennesker ligger i er ugjennomtrengelig, vil smågnagere kunne komme inn, og med ett kjente jeg hårene reise seg på ryggen 🤔
Men vi har ledd mye over oss selv, hvor sære tankegangen vår er, og alt det rare vi lurer på. Det er godt med slike stunder, gode samtaler om livet generelt og alt det rare som skjer. Så derfor håper jeg på mange flere år, mange flere samtaler med mine kjære, for la oss være ærlig, det er mye rart i livet som er verdt å reflektere over…
Jeg har fulgt bloggen din en stund, og kan ikke huske at jeg har lagt igjen noen kommentar men jeg gjør det nå. Du har en utrolig bra måte å skrive på og rodlegge deg. Jeg vet at jeg ikke kan sette meg inn i hvordan dette er for deg, annet enn måten du skriver på som hjelper meg å forstå. Men du virker som en utrolig sterk og ikke minst reflektert person. Ha en fin dag videre, så fin du klarer
Så hyggelig å høre, tusen takk for at du tok deg tid til å skrive til meg ❤