Frezzzz , små freselyder kan høres fra kjøkkenet , gubben har jeg ikke sett på noen timer nå.
Sist jeg så han lå han på alle fire , en vask måtte til for å få gubben ned på kne.
To fulle Plumbo flasker ble kjøpt inn , gubben tok fatt på rørene med nytt pågangsmot.
Med hevn i blikket satte han i gang , ingen tette rør skulle få hamle opp med han.
Mor sin rosa bøtte ble funnet frem , lavmælte gloser konstanterte at fargevalget til mor ikke var helt optimalt.
En svart bøtte ble skrevet på handlelisten til neste dag , han var da tross alt Mann!
Med en rosa bøtte og en skiftenøkkel i hånd stormet han mot kjøkkenet , de tunge skrittene ga sangen “Rumba med Gunn” ny mening.
Jeg kikket litt nervøst på klokken , tre timer kunne leses av.
Tre timer siden forrige livstegn , det kunne da umulig være bra.
Jeg ble sittende og vurdere mine alternativer , kanskje vi måtte vurdere å skaffe hjelp?
Men bare det å ymte frempå at gubben ikke helt passet som rørlegger estimerte jeg som en litt for stor risiko , jeg vet nemlig hvem jeg er gift med.
Freselydene ble stadig høyere , noe var det som kokte der ute.
Nervøst prøvde jeg å rope , lydene tilsa at noe holdt på å gå i luften.
Glosene hadde stoppet for lengst , noe som tydet på at det var fare på ferde.
Nå hadde freselydene nådd kokepunktet , med øynene lukket ba jeg igjen en stille bønn. Gud har kanskje gått lei , for nå kunne en ny lyd høres fra kjøkkenet.
Et høyt smell fylte huset , tyve sprengte heliumballonger kunne ikke matche dette smellet.
En liten pelskledd tass hoppet til , under sofaen søkte han dekning.
Sakte åpnet jeg øynene , panisk kikket jeg meg rundt.
Jeg trakk et lettelsen sukk når jeg så at veggene sto enda , jeg hadde ikke forflyttet meg mer enn en meter eller to.
Plutselig kom jeg på gubben , og nå gjorde jeg det eneste jeg kunne.
Jeg fylte lungene så godt jeg kunne , og ropte fra full hals.
“LEVER DU!” , ja det var min første tanke.
Det var da jeg hørte det , det første livstegnet på mange timer.
“Aaaaatsjo , harrrrrk , jaaa , harrrrrrk”
Et spakt ja kunne høres mellom lyden av hosting og harking , og ut i stuen kom en fortumlet krokbøyd finnmarking. To store øyne hadde problemer med å fokusere , med et flakkete blikk stirret han på meg. Kritthvite flekker hadde dukket opp på et skallete hode , først var det mel og nå var det Plumbo.
Etter tre timer kunne vi konstantere at en tett vask vant første kamp , og etter synet av en kritthvit gubbe så tror jeg det blir den siste.
For nå har mor satt foten ned , jeg har frarøvet gubben sin nye arbeidstittel.
Så nå er jeg på jakt etter en rørlegger med erfaring , men jeg har en mistanke om at vi kanskje må få tak i en snekker også…
