Når frosten er i ferd med å bre seg over landet…

Denne helgen våknet vi opp til rim på bakken, og det kommer like overraskende på oss hvert år. Det føles ut som om høsten blir kortere og kortere for hvert år, vinteren kommer like bardust på hver gang. Det har allerede kommet snø flere steder rundt om i landet, så det er vel bare et spørsmål om tid før vinteren tar fullstendig over.

Vi har hatt en elendig vår og sommer her på Vestlandet, så håpet om en fin høst var sterkt. Men det ble raskt tydelig at værgudene ville det annerledes. Jeg kan telle på en hånd de dagene vi har hatt oppholdsvær, det har bøttet ned som aldri før. Så når jeg i helgen bestemte meg for å ta en runde i hagen for å sjekke buskene mine hadde jeg ikke høye forventninger, om ikke regnet hadde tatt knekken på de så hadde frosten garantert gjort det.

Men igjen ble jeg gledelig overrasket, for ute var fremdeles liv i bedet. Jeg har tydeligvis gjort et godt valg når jeg kjøpte buskene mine, de er tydeligvis mer hardfør enn jeg trodde. Til tross for at jorda var gjennom bløt så spirte det enda, selv de som ikke liker så mye vann nektet å gi seg. Litt som meg egentlig, jeg kjente meg igjen i den viljestyrken jeg så i små busker.

Jeg fikk en liten smak av sommer i helgen, og selv om den kalde brisen varslet om det som ventet følte jeg på en innvendig varme. En siste smak av sommer før vinteren meldte sin ankomst, de var så nydelige der de sto. Nå sitter jeg her i godstolen mens regnet pisker mot ruten, og i følge værmeldingen ser det ikke ut til å bedre seg med det første. Så til dere som klager over at vinteren kom fort i år så syns jeg dere er heldige, jeg hadde foretrukket snø over regn hver dag på denne årstiden.

På mandag fikk jeg en overraskelse levert på døren, og nok en gang var det en hilsen fra en av dere lesere. En nydelig blomsterbukett rørte meg til tårer, igjen følte jeg meg veldig heldig som har så mange fantastiske lesere. En ekstra takk til Elin som sendte meg blomster, takket være deg fikk denne uken en nydelig start…