Nå er jeg mettet…

Selv om gubben enda har to uker igjen av ferien så er jeg mer enn nok fornøyd, i løpet av disse 14 dagene har vi kjørt over 300 mil så da sier det vel seg selv at jeg er mettet. Jeg har egentlig aldri likt å være passasjer på lange bilturer, jeg var den som ville kjøre selv. Men etter jeg ble syk endret det seg, nå elsker jeg å være passasjer med gubben som sjåfør.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Det har vært noen begivenhetsrike dager, og gubben har fått erfart at når jeg og min mor er på tur sammen kan alt skje. Det begynte allerede på flymuseet, jeg burde jo ha skjønt at det å slippe gubben løs der ville by på komplikasjoner. Jeg har nemlig en ryggsekk med meg som sondematen ligger i, ved hjelp av den kan jeg farte fritt rundt mens jeg får mat.

Den hadde jeg med meg på flymuseet, ulempen er at det som går inn før eller siden må ut igjen. Etter to timer på flymuseet kjente jeg at blæra hadde nådd bristepunktet, problemet var bare at gubben hadde forsvunnet. Det var da komikken startet, synet av min mor som febrilsk løp rundt i ring på leting etter gubben medførte til at jeg fikk fullstendig latterkrampe.

Latterkrampe med full blære er ingen god kombinasjon, i tillegg har jeg en sykdom som ikke lar seg kombinere med latterkrampe. Det hele endte med at jeg ikke klarte å kjøre rullestolen, så mens min mor løp febrilsk rundt sto jeg og stanget i et hjørne mens jeg lo så tårene trillet. Det ble ikke akkurat bedre når min mor kom bort og konkluderte med at gubben hadde nok tatt av uten å gi beskjed, hvor var hullet i taket mon tro?

Heldigvis dukket gubben opp i grevens tid og reddet både kjerringa og svigermor. lettelsen i øynene på min mor sa alt. Etter det har det bare ballet på seg, jeg har ledd mer disse dagene enn jeg har gjort så langt i år. Men for min mor har det vært noen slitsomme dager på tur, hun har nemlig ikke sovet på tre netter.

Min mor ble nemlig aldri “venn” med døren på hotellrommet, uansett hva hun prøvde så gikk ikke døren i lås. Gubben har vært borte omtrent hver kveld for å se på døren, men han hadde ingen problemer med å låse den. Så hva som var problemet mellom min mor og døren er det ingen som vet, men det endte med at min mor lå og vålet over døren fremfor å sove.

Det har vært tre uforglemmelige dager det er sikkert og visst, og selv om de har vært fine så tror jeg vi alle gleder oss til å komme hjem igjen. Turen ble avsluttet med en tur over grensen, og når en liten gutt kom inn i godteri butikken ble han helt vill. Søppelmat ble handlet inn i store mengder, og bilen ble fort fylt opp. Så nå drar vi hjem med en fullastet bil, slitne men lykkelige over at vi nok en gang har skapt nye minner…