Jeg er glad jeg tok sjansen…

Mandags kveld var jeg nær med å avlyse turen vi nå er på, for jeg følte meg rett og slett ikke i form. Jeg vet ikke hva som kom over meg, men hodepine og lettere feber symptomer holdt på å sette en stopper for hele turen. Normalt sett pleier jeg å lytte til kroppen min, for det siste jeg vil er å risikere noe. Men denne gangen er jeg glad for at jeg tok sjansen, for det skulle vise seg at litt søvn var alt som skulle til.

Vi hadde bestilt hotell på Gardermoen som vi alltid gjør når vi skal over grensen, og grunnen til at det alltid blir Gardermoen er pga av gubben sin flyinteresse. Det ligger nemlig et flymuseum her, og der SKAL gubben innom hver gang. Vi har egentlig aldri vært fornøyd med hotellene her på Gardermoen når vi har vært her tidligere, så denne gangen valgte vi et nytt hotell.

Scandic Oslo airport ble valgt, og det angrer vi ikke på. Jeg så det med en gang vi kom inn, her hadde de ikke spart på noe. Det var lett og bevege seg rundt med rullestol, her kan faktisk jeg og en liten gutt bevege oss rundt alene, og det betyr at jeg faktisk kan avlaste min mann litt. Det er nemlig et lekerom i første etasje, og der har jeg og en liten gutt vært mye.

Men det er en ting jeg ikke skjønner, og det går igjen på alle hotellene vi har vært på. De gangene vi har bestilt handikap rom har vi alltid endt opp med å bytte rom, jeg kommer nemlig knapt nok inn med rullestolen. Jeg skjønner ikke hvorfor de lager handicap rommene så ufattelig små, for oss som trenger litt hjelpemidler er det umulig å bo der.

Vi har sluttet å bestille handikap rom når vi skal på hotell, vi foretrekker litt størrelse på rommet slik at jeg kan snu meg uten å risikere og bli anmeldt for hærverk. Dessuten er regelverket for hva som kan kalles handikap rom tåpelig, alt som skal til er et støttehåndtak på toalettet. Det verste er at alle de handikap rommene vi har vært på har hatt glatte fliser på baderomsgulvet, det hjelper lite med et støttehåndtak ved siden av toalettet om du glir på gulvet.

Det var det samme her på hotellet, handikap rommet var så lite at vi måtte bytte rom. Heldigvis var ikke det noe problem, og det nye rommet var helt perfekt for oss. Sengen var heller ikke så verst, jeg fikk ikke vondt i ryggen før klokken 08 00 i dag og det er faktisk veldig bra. Etter jeg ble syk er det bare min egen seng som fungerer, så jeg blir like glad hver gang jeg er på hotell og får en seng som gir meg noen timer med søvn.

I dag vet jeg ikke helt hva planen er, men en ting vet jeg. Så fort flymuseet åpner er gubben klar, og da er det bare å følge på. Dagen i dag blir et eventyr, spontanitet blir dagens stikkord. Men det er jo det som er ferie, ta livet som det kommer og bare kose oss. Jeg kan ikke si nok hvor takknemlig jeg er, jeg vet at høsten er rett rundt hjørnet så her må vi bare nyte…