Jeg drømmer om en barndom så trygg. På mors varme fang, og i en fars trygge armkrok. Jeg drømmer om en ungdomstid så fin. Fri som fuglen med ungdommelig forelskelse i mitt hjerte. Jeg drømmer om frihet i en frisk kropp, frihet til å velge selv, frihet til å selv bestemme, drømmer om en tid hvor jeg var hersker over egen kropp.
Jeg minnes en tid der drømmene var mange, og der friheten var stor. Jeg minnes en tid der hele verden lå for mine føtter, en verden så stor. Når ingenting var umulig og valgene var mange, dit lengter jeg tilbake, men nå har jeg bare minnene igjen.
For i mitt hjerte, dypt der ingen kan se, der ligger de som bortgjemte små skatter. De ligger trygt der, og når dagene blir tunge og sorgen tar meg, det er da de kommer frem. Som små sommerfugler kommer de til overflaten, med sine små lette vinger bringer de meg både glede og latter, noen minner gir meg også fred. De er noe av det mest dyrebare jeg har, de er alt jeg lever for her og nå.
For alt jeg kan gjøre nå er å skape minner. Nye minner gjennom gode opplevelser sammen med mine kjære. Fylle opp minnebanken med gode øyeblikk, både store og små, så mine nærmeste har noe å se tilbake på. Magiske små øyeblikk i hverdagen må dokumenteres alle som en, for det er de som gjør livet verdt å leve, det er de som gir mitt liv mening.
Jeg vet jeg aldri vil bli glemt, men jeg vet også at minner viskes ut gjennom tidens løp. For en dag vil mine barn våkne opp etter at jeg er borte, og jeg vil bare være et vagt minne. De har glemt hvordan jeg luktet, stemmen min hører de ikke lenger uansett hvor mye de prøver, mitt ansikt er tåkete i deres sinn, og min latter er plutselig blitt borte. Jeg vet den dagen kommer, jeg vet det fordi jeg har erfart det selv.
Jeg vet hvor grusomt det er å våkne opp en dag til et minne som er svakt visket ut. Hvordan du prøver å knipe øynene igjen bare for å prøve å finne tilbake til et ansikt så kjært. En fortvilet følelse over å ikke huske lenger, tårene som renner fordi du har glemt hvordan hun eller han ser ut. Den dagen kommer mine kjære, men ikke fortvil, det betyr bare at dere er klare, klar for å fortsette livet uten meg.
Derfor prøver jeg. Jeg prøver så hardt jeg bare kan for å lage minner. Minner som for alltid vil leve videre, minner som kan gi trygghet når hukommelsen begynner å svikte. Minner fra en lykkelig tid, men også minner fra en vanskelig tid. Minner som mine kjære kan ta frem for å finne trøst. Jeg prøver så godt jeg kan for å sette et avtrykk, bli husket for den jeg var, for det er alt jeg kan gjøre, det er alt jeg har. Mine minner er dyrebare, de vil leve videre når jeg ikke kan…
Du vil bli husket til evig tid Vivian, både av dine nærmeste og de som følger bloggen din, så glad for at jeg fikk lære deg å kjenne jeg, klem💕🫶🌷
Tusen takk Inger Lise 💖
Du vil aldri bli glemt Vivian, verken av din familie eller oss lesere. Du har fått en fast plass i mitt hjerte ♥️