Med tårer i øynene så jeg hvordan de fikk den anerkjennelsen de fortjener, og igjen kjente jeg lengselen våknet til liv. Aldri har jeg fulgt så mye med på spellemannprisen som i år, og det var det bare en grunn til. Karpe har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, sangene deres bærer med seg mange uforglemmelige minner.
Minner fra et tidligere liv, gamle minner som våkner til liv gjennom kjente toner.
Helt siden jeg hørte låta Glasskår i 2004 (året etter min datter ble født) har jeg vært hektet, jeg spilte den sangen så mye at min datter kunne teksten før hun begynte å prate.
Sangene til Karpe har vært mange og betydningsfulle, og etter jeg ble syk har de gitt meg et kjærkomment avbrekk fra virkeligheten.
Jeg har alltid hatt en drøm om å få oppleve de live, men det har vært umulig å få tak i billetter.
Håpet er at jeg skal få oppleve de en dag, det hadde vært fantastisk.
Noen ganger trenger man en flukt fra virkeligheten, og det får jeg når jeg lytter på sangene deres. Alle som kjenner meg vet at jeg er en country jente, men Karpe har likevel klart å lure seg inn i hjertet mitt.
Jeg elsker genialiteten deres når det kommer til musikk, de taler på vegne av oss alle.
Vi har alle en historie som vi sitter på, og det er det som er så fantastisk med Karpe at de forteller historien bak menneske. Derfor var jeg en av de som bøyde meg i støvet i går, det er så fortjent. Magdi og Chirag fortjener all hyllest, og jeg er så takknemlig for at de aldri ga opp på tross av fordommer og kritiske røster….
Jeg er også glad i køntry 😜🥰🐰
jeg hørte mye på dem da jeg var ungdom. sangene deres ble spilt ihjel. de har mange bra sanger, selvom jeg ikke hører så mye på dem lengre.