Hverdagen kom like brått på i år også, et lite blunk og så var julen over. Jeg syns høytidsdagene raste unormalt fort av gårde denne julen, men når jeg tenker meg om så følte jeg akkurat det samme i fjor på denne tiden. For meg er dagene like uansett om det er jul eller hverdag, eneste forskjellen er at familien er samlet i jula.
Da er det verre for gubben, jeg tror ikke han var helt klar for å vende tilbake på jobb på tirsdag. Jeg tror gubben skal være glad for at svigerfar er så besøk, for hadde det ikke vært for han så tror jeg ikke gubben hadde kommet seg opp på tirsdag. Alarmen på mobilen hadde ringt i en halv time uten at gubben enset den, så det endte med at svigerfar måtte gå inn og se om gubben var i live.
Svigerfar er nemlig oppe før hanen galer hver morgen, men til gjengjeld har han minst ti små lurer om dagen. Snorkelydene forfølger meg hele døgnet for tiden, ikke skjønner jeg at han får sove om natta når han sover så mye om dagen. Det første han spør om når jeg står opp er om jeg kan sette på sporten, men når jeg først setter den på så sovner han.
Svigerfar er en artig kar, han har alltid en replikk på lur. Det er ikke vanskelig å se hvor gubben har arvet ordforrådet sitt i fra, finnmarksglosene sitter løst nå om dagen. Det blir rolige dager på svigerfar og meg nå som hverdagen er tilbake, men i følge gubben må svigerfar bare samle krefter mens han kan. Gubben har nemlig en plan om å sette far sin i arbeid etter hvert, og kjenner jeg gubben rett så blir ikke det noen kjære mor.
På engen ligger det nemlig spør etter gubben sin siste arbeidsøkt, flere hauger med kvist og trær ligger bare å venter på å bli bearbeidet. Så det skal bli et liv når gubben skal sette far sin i arbeid, og jeg har orkesterplass til underholdningen. Heldigvis går vi mot lysere tider nå, og en ny vår kan skimtes i horisonten…
Jeg føler alltid på et sånt antiklimaks de første hverdagene etter jul. Det er liksom full høytid den ene dagen, for så at det brått er sparebluss, jobb og regninger i strie strømmer den neste.. 🙂