Livets reise…

Det er ingen tvil om at jeg har hatt mye motgang i livet, det har slettes ikke vært noen dans på roser.
Jeg hadde knapt nok sett dagens lys før sykdom banket på døren, men at jeg skulle ende livet med sykdom hadde jeg ikke sett for meg. Helt fra jeg var liten har jeg kjempet mot sykdom, epilepsi preget livet mitt helt til jeg ble 16 år. Lettelsen var stor når jeg endelig fikk rett medisin, lite visste jeg at jeg skulle ende opp på samme måte som det startet.

På mange måter føler jeg at jeg har kjempet mot sykdom hele livet, i tillegg har livet selv gitt meg mye motgang.
Døden har vært en stor del av livet mitt, litt for stor vil nok noen si. Jeg har fått føle på sorgen opp til flere ganger, og i en periode var det mer sorg enn glede i livet mitt. Kanskje det er derfor jeg nå ser på livet med andre øyne, jeg har erfart at livet er kort.

I går ble jeg dratt tilbake i tid, tilbake til sjokket jeg fikk en vakker sommerdag. Datoen 1 juli i 1997 sitter så godt i meg, det var den dagen jeg mistet min store kjærlighet. En 17 år gammel jente ble sittende igjen med en tre måneders gammel gutt, mørket jeg følte på den dagen bærer jeg enda meg. Selvmord etterlater seg dype sår hos de som står igjen, og selv om sjokket etter hvert går over så bærer man med seg sorgen til evig tid.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Livets reise har vært tung og tøff, på mange måter føles det ut som om jeg har gått i motbakke hele livet.
Men når jeg sitter her i dag så føler jeg meg bare takknemlig, for selv om livet har og er tøft så er det motgangen jeg kan takke for min indre styrke. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten den motgangen, og det er på grunn av den at gledene ved livet blir så mye større.

Den styrken jeg har fått gjennom livet kommer godt med nå, uten den hadde jeg nok gitt opp for lengst.
Hver dag kjemper jeg meg opp til en ny dag, for jeg vet at livet er verdt å kjempe for.
Etter alt jeg har opplevd så skulle jeg egentlig ha mistet troen på livet, men fortsatt ser jeg lyset. For uansett hvor mørkt det blir rundt meg så er lyset sterkere, og jeg følger lyset uansett…