Hver kveld ligger jeg og grubler , fremtiden føles så faretruende nær.
Mørket bringer døden frem , jeg kan se slutten for meg der jeg ligger i et mørkt lite soverom.
Mitt liv henger i en løs tråd , jeg vet aldri når det er over.
Før eller senere blir det min tur , mine kjære vil en dag sitte igjen med en tom stol.
Mine fire barn vil miste det kjæreste de har , deres eneste mor blir borte for alltid.
Sammen må de finne en ny vei , en ny hverdag uten meg.
Min kjære mann må klare seg alene , han må lære seg å leve med et tomrom.
En liten gutt vil en dag bare ha pappaen sin igjen , mamma har flydd opp der stjernene bor.
Hver minste detalj er planlagt , jeg har prøvd å tenke på alt.
Punktvis har jeg skrevet min begravelse , mine ønsker skal gjøre det enklere.
En siste tale er skrevet , mine ord skal høres til det siste.
Jeg har sørget for at min mann får hjelp etter jeg er borte , hjelp til alt det som må gjøres men som man egentlig ikke orker .
For jeg vet hvor vondt det er å bli sittende igjen , jeg vet hvor mørkt det er.
Men jeg har en mulighet som mange andre aldri får , jeg kan prøve å ordne til det siste.
Det viktigste for meg er å vite at jeg har prøvd , prøvd å gjøre ting litt lettere for mine kjære.
Jeg vil huskes for at jeg har gjort alt i min makt , alt i min makt for at tiden etter meg blir litt lettere…
Rørende ❤️❤️
❤️❤️❤️