Livet ingen vil ha…

Categories Blogg

Fortsatt sitter jeg her og tenker på hvordan livet mitt kunne sett ut, hvordan livet ville sett ut uten tre små bokstaver.
For 8 år siden smilte livet til meg, med en liten prins på vei så fremtiden lys ut. Etter mye motgang følte jeg at tingene nå endelig hadde snudd, nå var det jeg som skulle få føle på lykke for en gangs skyld.

Men atter en gang raste korthuset sammen, igjen ble jeg sittende i et altoppslukende mørke. Der og da kunne livet mitt like så godt ha tatt slutt, for plutselig ble fremtiden mer skremmende enn døden.
Heldigvis har livet gitt meg mer enn jeg så for meg der og da, og jeg har innsett at livets små gleder tar aldri slutt.

I går ble jeg sittende og bla igjennom gamle bilder, og det var da jeg forsto det. Den lykkelige jenta på bildene var borte for alltid, jeg skjønte der og da at jeg aldri ville føle på den følelsen av lykke igjen.
Alle puslebitene var lagt når lynet slo ned, og med seg stjal de fremtidens håp og drømmer.

Livet som kunne ha vært ligger som en kvern i bakhodet mitt, og hver gang jeg møter blikket til mine kjære ser jeg drømmene vi engang hadde.
Drømmer som enda lever men som vi prøver å fortrenge, drømmer som er for vonde til at vi klarer å fordøye de.

Hver dag kjemper vi en kamp mot fortidens tanker, men enkelte ganger klarer vi ikke unnslippe. Det er da de kommer flommende ut, små blanke dråper for alt vi har mistet. På en liten dataskjerm ser jeg henne, hun som engang var. Fra en hvilestol ser jeg fortidens lykke i øynene hennes, en lykke jeg aldri får tilbake. For i en hvilestol sitter jeg hver eneste dag, og nå lever jeg det livet ingen vil ha….

 Foto: Eivind Senneset for Dagbladet
10 kommentarer

10 thoughts on “Livet ingen vil ha…

    1. Ja livet går ofte sine egne veier på godt og vondt.
      Før sykdommen rammet meg vet jeg at når jeg leste om ALS og dens grusomhet tenkte jeg at om noe slikt skulle ramme meg ville jeg bare dø å det fort.
      Et sånt liv ville ikke jeg ha…
      Vel nå sitter jeg her å er lykkelig for hver en dag. Ser mere lyspunkter enn da jeg var frisk og suste igjennom livet.
      Klamrer meg fast med all makt selv om noen dager er dritt så dukker det alltids opp noe og livet med sykdommen er absolutt verdt å leve.
      Kroppen er skrall men i hodet er jeg den samme.
      Du er så flink å beskrive du Viviann, måtte du få mange fine dager fremover❤️

      1. Det er så sant Heidi, og det er så godt å høre at du har klart å få det fokuset 💖For til tross for sorgen som tre små bokstaver så kan livet virkelig være fantastisk. Måtte du få mange uforglemmelige øyeblikk Heidi 💜

  1. Du lever «det livet» utrolig brs. Det er ikke mange som våger å se sannheten i øynene, slik du gjør, uten å gi opp. Du er beundringsverdig. Ber en bønn for deg og dine, at du må få et innholdsrikt liv, under di rådende forhold. Vær velsignet!

  2. Jeg gråter med deg❤️ Har nå hatt diagnosen i ca 1 uke. Tankene går alle veier. Livet er helt herlig nå, bortsett fra de stygge bokstavene jeg har fått. Vil ha trua og være positiv nå, men trollet i hode ødelegger om fremtiden. 😢😢❤️❤️❤️

    1. Jeg skjønner deg så altfor godt Heidi Marie, det er ikke enkelt å akseptere denne skjebnen. Selv brukte jeg lang tid på å få hodet på rett plass 💖

  3. ALS er noe dritt! Svigerinna mi har det, og nå har jeg snart glemt hvordan hun var før hun fikk sykdommen. Heldigvis mener hun at hun har et rikt liv 💕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *