Livet i et par øyne…

To blå øyne stirrer opp på meg, to små øyne fulle av håp. Jeg kan se hele livet i to små øyne, livet som har vært men også livet som kommer. For gjennom en liten gutt sine øyne ser jeg fremtiden, en fremtid full av blanke ark som venter på å fylles.

 

Mine øyne er blitt mørke, der det engang fantes håp og drømmer er nå forvandlet til et altoppslukende hulrom. To små hulrom til min innerste sjel. En gang var mine øyne som en liten gutt sine, fulle av forventninger og drømmer for fremtiden. Men livet ble plutselig så skjørt, og mørket la seg som et slør over mine blå øyne.

 

Jeg er omringet av øyne her jeg sitter , øyne som er mine speil mot livet. Men noen ganger er det bare tungt, jeg klarer ikke møte blikket. For det lyser i mot meg, sorgen over alt vi har mistet, håpet som forsvinner. Jeg må se bort, byrden blir for tung å bære, mamma er ikke mamma lenger.

 

Små øyeblikk dukker opp, små øyeblikk med glede. Små øyne lyser i mot meg, håpet og kjærligheten kommer til syne igjen. Vi puster igjen, svømmer mot overflaten der lyset finnes. Små øyeblikk som gjør at vi lever, her og nå, sammen.

 

Sammen for alltid, fortvilelsen lyser i mot meg. Øynene er blitt forvandlet til et stort raseri, fortvilelsen har blitt til et sinne. De gnistrer i mot meg, til døden skiller oss, men nå venter bare døden. Fortvilelsen over livet skinner igjennom, raseriet over en urettferdighet så stor lyser i et par øyne. Håpløsheten har tatt over.

Noen ganger flommer de over, sjelen er blitt til små salte dråper. Salte som havet, krystallklare som stjernene på himmelen. De renner sakte nedover kinn, de renner for livet som har vært, renner for livet som kommer. Redselen kommer til syne, tryggheten er borte. Livet er blitt til døden, døden er livet, sakte men sikkert blir jeg borte.

 

Redselen er blitt en del av livet, utryggheten er en del av hverdagen. Jeg ser den rundt meg i små øyne, jeg ser den i mine egne i speilet hver eneste dag. Øynene lyver aldri, de taler sjelens språk. Gjennom dem kommer livet frem.

 

To små øyne titter opp på meg, to små øyne som såvidt har begynt på livets lange vei. Kjærligheten trer frem i lyset, en kjærlighet så god. Vi smelter sammen, øynene treffer hverandre, vi føler det begge to. For sterkest av alt er kjærligheten, og sammen er vi sterke…