Noen ganger har jeg bare lyst til å holde senga, rulle meg rundt i egen selvmedlidenhet og bare glemme verden.
Noen ganger har jeg bare lyst til å la sammenbruddet komme, gjemme meg under dyna og gå i hi. Være litt egoistisk for en gansk skyld, bare la sorgen fylle hele meg.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var en slik person, men faktum er at jeg ikke klarer det.
Det er på mine mørkeste stunder at den stadig kommer tilbake, den indre flammen som fremdeles bor i meg.
Livet er ikke en dans på roser, det har jeg lært på den harde måten.
Noen ganger må man gi rom for å kjenne på de vonde følelsene også, det er den eneste veien gjennom den mørke tunnelen. Det er ingen skam i å føle seg svak, noen ganger er det en nødvendighet for å bli sterkere.
Jeg hadde mest lyst til å bli i sengen idag, men som alltid sto jeg opp til en ny dag.
Mine indre demoner måtte gi tapt nok en gang, viljen til å leve er fortsatt større.
Hver gang tanken om å gi opp kommer så får jeg dårlig samvittighet, og det er den samvittigheten som redder meg fra avgrunnen.
De mørke skyene på himmelen idag passet godt til sinnsstemningen min, regnet bøttet ned ute. Men det rare var at i det kampviljen vendte tilbake kom også solen frem i et lite øyeblikk, og det lille øyeblikket var akkurat det jeg trengte.
Det er så mye som skal skje de neste dagene, i tillegg venter jeg på innkalling til ny kontroll. Men først må jeg komme meg gjennom uken, og neste uke starter med et møte som jeg gruer meg til.
På mandag skal vi på møte med Byrådslederen, og bare tanken stresser meg.
Så idag har jeg prøvd å få ned noen punkter på papiret, men det er ikke så lett å skrive en huskeliste over mitt eget liv.
Det er nemlig ikke bare for meg jeg har dette møtet, mitt største håp er at det skjer en endring i systemet som er til det bedre for alle oss som sliter med kommunen.
Men før det har jeg et intervju og et bursdagsselskap å komme meg igjennom, ja pluss alle andre utfordringer som kommer min vei.
Livet er ikke for pyser, men jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.
Så nå bretter jeg opp armene på ny, og krysser fingrene for at jeg kommer sterkere ut på andre siden…
PS : Jeg tror jeg har sett for mye på Seal team, jeg begynner å låte som en marinejeger🙄
Marinejeger er greit noen ganger, spesielt når man skal i kamp.
Møtet med byrådslederen tror jeg ikke du behøver å grue eg så til. Det er en politisk valgt leder. De lever på folks gunst. De har ikke stillingen til evig tid. Om 2 år er det valg. Hvis jeg husker riktig er dette byrådet fra KRF et parti dom ikke har den største oppslutningen og i tillegg liksom er familiepartiet forran noen.
Fokuser på at det du ønsker er å leve et normalt familieliv.
Takk Brit, jeg trengte en liten peptalk fra en som har peiling 💖Du har nok rett i at jeg bekymrer meg unødvendig, men akkurat det er ikke noe nytt. Jeg skal fokusere på det jeg vil få frem på møtet , men jeg er spent på hva de sier selv om disse ordningene.
Og ja, jeg er fullstendig klar over at byrådet garantert leser bloggen.
Jeg ble så satt ut av tanken på ikke kunne danse at jeg klarte først ikke konsentrere meg om innholdet i innlegget her. Leste en gang til jeg da.. det er lurt å notere punkter å huske, til når du skal møte byrådslederen tenker jeg.. jeg er enda litt satt ut.. håper du drømmer masse, at du kan danse der, jeg elsker å danse, tar på meg øreplugger og kommer det en låt som jeg digger, så danser jeg uansett hvor jeg er. Ha en fin kveld, gode drømmer og kos deg masse i bursdagsselskap 🥰