Kampen mot indre demoner..

Categories Blogg

Det tar på å være sterk hele tiden, føle hvordan byrden på to skuldre bare blir tyngre for hver dag som går.
Livet krever styrke, hver dag tar jeg meg selv i nakkeskinnet og kjemper meg opp til en ny dag. Jeg gjør det for mine barn, jeg gjør det for min kjære, jeg gjør det fordi jeg så gjerne vil leve.

 

Men jeg har kjent på det i det siste, kreftene er i ferd med å ta slutt.
Det har vært så mye i det siste, hver gang jeg blir ferdig med en kamp dukker det opp en ny.
I seks år har jeg kjempet meg frem, uansett hvor høye flodbølgene har vært så har jeg aldri gitt meg. Sykdommen raser rundt i kroppen min, tærer den ned bit for bit, systemet motarbeider meg, ingen lytter. Den lille tiden jeg har igjen tar fra meg alle mine krefter, krefter som jeg egentlig skulle brukt på å leve.

 

Jeg har kjent på det en stund nå, som et snikende ullteppe har den vendt tilbake.
Den kalde kloen har igjen lagt seg over mitt bryst, en kald klo som hindrer meg å puste.
Sammenbruddet kom igår, når livet skulle feires tenkte jeg kun på at jeg skulle dø. Den skremmende fremtiden innhentet meg, angsten la seg over hele meg.

 

Der og da ville jeg bare rope det ut, rope det ut for full hals.
Jeg vil ikke DØ” hørte jeg inni meg, men alt som kom ut var små salte dråper fra mitt indre.
Alt jeg vil er å leve et ubekymret liv, et ubekymret liv uten en dødelig sykdom. Men hver dag våkner jeg opp til det samme marerittet, jeg står opp til en ny dag vel vitende om at det kan bli min siste.

 

Jeg er så forferdelig sliten, jeg vet ikke hvor mye jeg har igjen å gi.
Livet mitt er blitt til en evig kamp, veggene kommer nærmere for hver dag som går. Det er når jeg ligger i mørket at jeg føler på det som mest, hvor alene jeg egentlig er. Det er kun jeg alene som kan kjempe denne kampen, kampen mot indre demoner som stadig vokser seg sterkere.
Men selv om jeg ligger nede for telling nå så vet jeg hva jeg kjemper for, jeg kjemper for livet jeg så gjerne vil leve, jeg kjemper for å få kun en eneste dag til sammen med mine kjære…

25 kommentarer

25 thoughts on “Kampen mot indre demoner..

  1. Kjære dæ Vivian 🌸vet ikke helt ka æ skal si da dette rører mæ veldig . Æ ønske av hele mitt hjerte at du skal ha mange gode daga, at hverdagen skal stelle pent med dæ. Stor klæm fra nord

  2. Hva i all verden skal man si… 😰
    Jeg håper du blir litt lettere til sinns, jeg håper praktiske og unødvendige utfordringer forsvinner.
    Jeg ønsker deg en bedre dag enn den du har hatt hittil.
    Stor klem!

  3. Når ting er vanskelige kommer en virkelig i kontakt med egne følelser og får perspektiv på hva som er viktig og hva som betyr noe. Det er en kjennsgjerning at mange tar livet for gitt. Tross din situasjon, prognose så tror jeg på mange måter du lever mer enn andre og faktisk får mer ut av din korte tid på planeten. Du har ihvertfall god kontakt med egne følelser, du er ei grøssende god dame, og det kan ingen ta fra deg.

  4. Ja, hva skal en si , det finnes ikke ord for hvor forferdelig vondt det er å lese dette. Ønsker av hele mitt hjerte at du får mye mere tid sammen med dine kjære og håper at du får den hjelpen som du føler er best for dere. Det er snakk om din livskvalitet og du fortjener å få slik at du kan slippe å bruke kreftene dine på slike kamper og bekymringer. Klemmer ♥️♥️♥️♥️

  5. ❤️ måtte du få fine stunder der de indre demonene gir deg et pusterom. Varme tanker til deg Vivian ❤️

  6. Jeg beundrer deg på dager som er god, men jeg beundrer deg aller mest på de dagene som er mørke. ❤️ En god varm klem fra Synnøve

  7. Ord blir fattige, men respekt og beundring for ditt mot og åpenhet . Du gjør en stor forskjell for veldig mange🥰 Sender deg varme tanker og gode klemmer, og ønsker av hele mitt hjerte at får mange fine dager med dine kjære❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

  8. Hjertet mitt blør for deg💔
    Håper inderlig du får en skikkelig opptur på alle måter❣️
    Klem til deg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *