Hvorfor??

Jeg skjønner det egentlig ikke, skjønner ikke hvorfor alle nå skal bestemme over mitt liv.
Tre små bokstaver var alt som skulle til, i det lynet slo ned kom alle “sjefene” frem.
Inn døren kom de, meningene var mange.
En sykdom rammet og plutselig ble jeg overdøvet, jeg var ikke lenger den eneste sjefen i mitt eget liv.

Men hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at bare fordi jeg har fått en sykdom så er ikke mine meninger like mye verdt?
Ja jeg trenger hjelp til det meste, jeg trenger å låne andre sine armer og bein for å fungere.
Men hodet mitt er det ingenting i veien med, og det er ingen andre som kjenner meg bedre enn meg selv.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hver dag strekker jeg meg langt, sykdommen skal ikke få bestemme hvordan jeg skal leve.
Jeg prøver så hardt jeg kan å være en mamma, en kone som hjelper til med det jeg kan. Hver dag hjelper jeg til med lekser, hver dag organiserer jeg hjemmet for å gjøre det enklere for mine kjære.
Det lille jeg kan gjøre gjør jeg med glede, og jeg prøver så langt det går å ikke la sykdommen komme i veien.

Men det jeg gjør er aldri godt nok, uansett hva jeg gjør så er det aldri nok for systemet.
For alt de ser er nok en pleietrengende, alt de ser er at jeg ikke kan lenger.
Jeg sitter her etter seks år med ALS og føler på kun en ting, følelsen av å stadig måtte bevise min eksistens er utmattende.
Livet med ALS var ikke noe jeg valgte, jeg var bare en av de som trekte det korteste strået.
Så hvorfor skal jeg bli tvunget til å leve et livliv jeg ikke vil leve, bare fordi jeg har vært så uheldig å få en sykdom som jeg ikke har bedt om??