Livet er herlig…

Etter noen timers kjøring ankom vi vakre Loen i går ettermiddag.

Heldigvis var det litt overskyet under kjøreturen i går, perfekt kjørevær med andre ord.

Jeg må innrømme at jeg fikk en smule panisk i går under bilturen, for jo nærmere vi kom Loen jo mer økte gubben hastigheten.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg tror han på et tidspunkt glemte gubben at han kjørte handikap bil, på den mest dårligste veistrekningen gikk det i rallyfart nedover bratte svinger.

Gubben hadde bestemt seg, nå skulle han frem.

Jeg følte meg som en milkshake der jeg satt, men jeg skjønte ut i fra blikket til gubben at her var det bare å klamre seg fast og håpe på det beste.

“Går det bra mamma” kom det fra baksetet, en liten gutt var en smule bekymret.

“JAAA” ropte jeg fra fremsetet, og når svaret kom fra en liten gutt måtte jeg smile.

“Det var bra mamma, jeg ble litt bekymret”  kom det veslevoksent fra baksetet, en omtenksom liten gutt tenkte på mammaen sin.

Jeg kjente at jeg var litt sliten når vi kom frem, kroppen min hadde fått kjørt seg under rally kjøringen til gubben.

Men når vi kom inn på hotellrommet ble alt glemt, og jeg kunne igjen konstatere at mine foreldre hadde tatt helt av.

For det viste seg at vi hadde fått det største rommet av alle, mine snille foreldre hadde bestilt en suite til oss.

Men det beste med dette hotellet er servicen, de har virkelig prøvd å legge alt til rette for meg som sitter i rullestol.

I restauranten har de reservert et bord til oss som vi har under hele oppholdet, og alle aktiviteter er rullestol vennlig.

Maten er helt fantastisk og det er godt tilrettelagt for barna med mange aktiviteter fra morgen til kveld.

I dag skal vi utforske området litt etter at bade nymfene har kommet seg opp av bassenget, eller bassengene må jeg vel si, for her er det ikke bare et basseng…