Hver dag sitter jeg i en stol, og fra en stol ser jeg på livet som raser avsted.
Det travle livet er nå et tilbakelagt kapittel, alt jeg har nå er ro og fred.
Jeg lever i min egen lille boble, men alt som betyr noe er at jeg fortsatt lever.
Kampen er langt ifra over, jeg har enda mange kamper igjen.
Likevel føler jeg på det, jeg har fått en indre ro.
De første årene med ALS var kaotiske, med hjelpemidler og tilvenning til et helt nytt liv ble det ikke mye rom for å puste.
Jeg var i en konstant krig mot meg selv, mine indre demoner ga meg ikke fred.
Redselen for fremtiden fylte hele meg, som en flodbølge som stadig dro meg under.
Fortsatt hender det at den samme redselen kommer over meg, men den kommer sjeldnere enn før.
For nå har takknemligheten tatt over, takknemligheten over livet her og nå.
Jeg føler endelig at jeg kan puste igjen, senke skuldrene og nyte livet.
Det har vært en lang reise, og det har kostet mye krefter.
Jeg har vært på nippet til å gi opp mange ganger, men når jeg sitter her i dag ser jeg at alle mine kamper har vært verdt det.
Jeg har endelig fått et nytt perspektiv, for første gang ser jeg hva som er verdt å bruke krefter på. Mine indre demoner er der fortsatt, jeg hører hvordan de roper på meg.
Men jeg har tatt et valg, et valg om å overse de.
Jeg velger å ikke lytte, og sakte men sikkert blir de svakere. Kaoset er i ferd med å stilne, stormen inni meg er blitt omgjort til en lett bris.
Kampene har vært mange gjennom disse årene, mange og nødvendige.
For først nå har jeg oppdaget hvor mye jeg egentlig klarer, hvor mye styrke jeg egentlig har. Hver kamp har gitt meg en ny selvinnsikt, derfor har de også vært nødvendige. Men den siste tiden har jeg følt på det, en følelse av ro fyller meg litt etter litt. Jeg har brukt seks år på å bearbeide mitt nye liv, og nå er det akkurat som om jeg har kommet ut av den lange tunnelen. Der jeg før så mørke ser jeg nå lys, jeg kan endelig puste igjen…
❤️
🌹💖
Hva kan jeg si Vivian: JO jeg kan si en ting. Jeg beundrer deg fordi: Du klarer å beholde motet oppe selv om det er tunge dager. Du har en egen måte å få poenget frem og du har en måte som gjør at andre stopper opp og tenker og funderer på om de tingene man står oppi egentlig er noe store greier når mn tenker på hva du er igjennom jver eneste dag
Tusen takk kjære deg , jeg blir helt rørt her jeg sitter💖
Du er virkelig et sterkt menneske. E inspirasjon ❤
Tusen takk for fine ord 💖
Du imponerer meg virkelig. Selv med din alvorlige tilstand ser du lyspunkter. Vi er mange som kan lære noe av deg. Jeg blir glad på dine vegne og håper bare at jeg kan være like positiv om noe alvorlig skulle ramme meg.🌺
Nåja jeg har ikke alltid vært like positiv som jeg er nå, det har vært en lang reise💖
Men jeg har lært at når man ikke har noe valg så tilpasser man seg , vi mennesker er sterkere enn vi tror 💜
Så flott at du har fått den roen. Og du er virkelig en inspirasjon,med ditt mot og styrke. Ha en fin kveld med dine.💖