Sprer seg som ild i tørt gress…

Categories Blogg

Jeg har gått i hi, eller det har jeg egentlig gjort for lenge siden uten særlig hell.
Det korona viruset sprer seg som ild i tørt gress, nå er det min datter sin tur.
Av en eller annen mystisk grunn så har jeg sluppet unna så langt, egentlig helt utrolig når jeg tenker meg om. Måtte jeg bare slippe unna, for i dag fikk jeg atter et lite vårtegn.

Det blåste godt ute når jeg sto opp i dag, likevel våget jeg meg ut et øyeblikk.
Jeg kjente nemlig behovet kom sigende, jeg trengte sårt litt frisk luft.
Etter noen dager med dårlig form hadde jeg behov for litt frihet igjen, en liten tur rundt huset gjør underverker når man ikke har vært ute på en stund. Og det var da jeg fikk øye på de, tett i tett sto de og vinket til meg.

Jeg måtte bare smile når jeg så de, hvitveisen er alltid et kjærkomment syn etter en lang vinter. Nå venter jeg bare på at tulipanene og påskeliljene skal komme, for da skal jeg begynne å plante de om.
Det kribler i kroppen bare ved tanken, nå vet jeg hvordan Bjørnen har det.
For på mange måter så føles det ut som om jeg også er på vei ut av hiet, jeg har ihvertfall vært innesperret altfor lenge.

Det er først nå jeg har begynt å legge planer, det er nå jeg kjenner på kroppen at den er i ferd med å våkne til liv. Idag feks, selv om det enda bare er formiddag så har jeg rukket å gjøre mye. Eller jeg blir vel å ta litt hardt i, for jeg sitter tross alt bare å kommanderer. Men akkurat det er jeg blitt flink til opp igjennom årenes løp, når jeg først klarte å legge bort min egen selvmedlidenhet så kom kommandøren i meg frem.
Men jeg har hørt at jeg er en snill kommandør, snill men litt sær på enkelte områder.

Jeg har nemlig to assistenter i dag og det må jeg utnytte, og nå er det en evighet siden vi har hatt en skikkelig opprydning på kjøkkenet. En liten vårrengjøring må til, og idag tenkte jeg vi måtte komme i gang.
I dag kommer også hjelpemiddelsentralen hjem til meg, endelig skal jeg få prøve en smalere hvilestol. Så idag er det faktisk litt som skjer til en forandring, og det gjelder faktisk hele uken. På torsdag skal jeg til frisøren igjen, og til helgen har vi planlagt en utflukt dersom været glimter til. Endelig føler jeg at jeg kan begynne å leve igjen, denne våren har virkelig vært etterlengtet…

20 kommentarer

20 thoughts on “Sprer seg som ild i tørt gress…

  1. Alltid godt å komme seg ut litt, føler seg alltid litt bedre i frisk luft 😊 Håpet att du slipper unna den coronaen 🦠 Her i huset har vi heldigvis sluppet unna enda 😊 Ha en fortsatt fin dag 💖

    1. Legen mente at jeg allerede har hatt det, det er tydeligvis noen det ikke slår ut på når det gjelder testing. Jeg tror og håper jeg uansett er utenfor fare i denne omgangen, så nå får jeg heller nyte dagene litt 💖

  2. Det må jo være godt for helsen å endelig kunne komme seg litt ut også, for en merker jo unektelig en svekkelse i form og overskudd om det går for lang tid uten frisk luft.. 🙂

      1. Blomstene du har tatt bilde av heter snøklokker, mens scilla er blå og kommer senere på våren. De har sånne klokkeformede blomster de også, men er ikke det samme som snøklokker.

        Uansett, nydelige var de, og et sikkert vårtegn – godt å tenke på tiden vi nå har framfor oss💜😊 Ønsker deg fine vårdager med masse sol og frisk luft☀️🧡 Det er balsam for sjela!

  3. Enda lenge til blomster titter frem her i Bodø, men våren kommer nok etterhvert i pr også.

    1. Ja jeg så det på nyhetene i går, det er helt fantastisk. Dette blir spennende å følge med på , regner med nevrologen min forteller meg mer på neste kontroll.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *