Jeg følte meg tung og lei i morges når jeg våknet, like tung som det lave skydekket som hang over fjorden. Noen ganger blir jeg bare lei, så inderlig lei av min egen tilværelse. De samme hvite veggene, den samme stolen. Mens alle andre drar avgårde til en menngsfull hverdag sitter jeg igjen, og stirrer ut på livet som engang var mitt.
Egentlig hadde jeg innstilt meg på en sturedag innendørs, for det siste jeg ville var å utsette noen for mitt dårlige humør. Er det en ting jeg har lært meg så er det å holde kjeft når jeg står opp med feil fot, og siden jeg ikke har noe privatliv lenger så drukner jeg sorgene mine i en god serie.
Heldigvis er det lite som skal til for å få meg på andre tanker, og den egenskapen er jeg glad for at jeg har. Livet med ALS har fjernet mine skylapper, og når jeg føler mørket kommer snikende innpå meg prøver jeg så hardt jeg bare kan å få tankene over på andre ting.
Så når skydekket begynte å sprekke opp på utsiden av vinduet bestemte jeg meg, her var det bare å komme seg ut. Jeg fikk nemlig øye på de fra stolen, de små stemorsblomstene som jeg kjøpte før helgen.
De små blomstene ble redningen min idag, en liten tur ut i solen var akkurat det jeg trengte.
Vi fikk gjort mye på en liten time, og nå er alle blomsterkassene som skal henge på rekkverket fylt opp med stemorsblomster. Det tar vel ikke mange ukene før de har vokst seg store, disse blomstene har jeg alltid vært heldig med. De tåler det meste og vokser raskt, og dersom jeg tar vare på frøene når de visner får jeg de tilbake neste år også.
I dag ble jeg sittende ute og studere gubben sin blomsterkasse oppå muren vår, han var jo så snill som lagde den til meg for tre år siden. Jeg har egentlig brukt å ha mange forskjellige blomster oppi den hvert år, og siden den er så stor så har jeg fått plass til mange. Men i dag fikk jeg en ide, jeg skal gjøre som de i Tid for Hjem gjør, jeg skal plante busker og gress oppi der. Noe som jeg kan se på hele året, noe som jeg kan nyte uansett årstid.
Jeg skal gå inn på siden deres og se hvilke planter de bruker, jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før. Det var tross alt der jeg hørte om popcorn salaten for første gang, og nå virker det som om alle har kastet seg på denne nye trenden. For lite visste jeg at man kunne plante maiskorn og få deilig smakfull salat, men det er altså mulig. Akkurat det skal vi prøve på i morgen, så får vi håpe det bidrar til at humøret blir bedre…
PS: Jeg har fått nye typer avleggere fra assistenten min, så nå får jeg mange forskjellige spragler i huset 😍
Stemor er en fornøyelig blomst, må alltid har noen sånne 😀 Ja du?!?! Den der spraglen, de er GØY! Eg fikk en avlegger i fjor og nå er det diger! Har t.o.m gitt bort litt avleggere, så eg har bestemt at eg må kjøpe meg en til år, bare en annen farge 🙂 Du er flink å få det frodig rundt deg, og vintergrønt hele året er lekkert. Eg går på “årets mote” (hehe) så eg har plantet POPCORN! Jadda, det skal visst nok bli sånn fint grønt gress…! Ikkje sant hehe Måtte bare prøve og blir det bra setter eg det ut i steinbedet vårt. 🙂
Klem Vibbedille 🙂
Jeg hørte det ble salat av maiskornene, og at den smaker litt søtaktig. Men jeg må prøve jeg også, og nå blir det jo veldig spennende å se hva som kommer opp 😅 Ja de spraglene er fantastiske, jeg har så mange avleggere nå at jeg kan starte fabrikk snart😍Nå håper jeg bare regnet holder seg unna, så jeg kan fortsette planteprosjektet mitt 💖
Så fint å se at det spirer og gror. Bildene vitner om et “omtankens sted” der en kan gjenfinne seg selv, selv i stillhet. Det gir følelsen av hjem og nærvær.
Jeg lever selv alene, og ønsker også et sted med en liten hage.
Alt godt!
Det håper jeg du får Heidi, det er ingenting som er kjekkere enn å ha sin egen lille hage 💖
For meg er det terapi å sitte ute, spesielt på denne tiden av året.