Jeg savner deg min kjære. Savner å kunne krype inntil deg når mørket faller på, høre pusten din når du sover, høre hvordan hjertet ditt slår i takt med mitt. Savner å kunne se på deg der du ligger, langt inne i drømmeland, der ingen bekymringer kan berøre deg, et drømmeland der alt er trygt og godt.
Jeg savner deg min kjære. Savner å kunne gå hånd i hånd, stryke deg lett over kinnet, kunne se deg inn i øynene og si, det ordner seg. Jeg savner å kunne krype inn i din trygge armkrok en kald vinterdag, savner å kunne hjelpe deg når du trenger det som mest.
Sammen hadde vi en drøm. En drøm om å skape et liv, et godt liv, et trygt liv, vi skulle bli gammel sammen. Vi hadde en drøm. En drøm om å bli foreldre sammen, dele erfaringene sammen, dele byrden sammen, et nytt liv skulle komme til verden, og vi skulle stå i det sammen.
Lite visste vi hva som ventet. Vi så ingen farer der fremme, vi så bare glede. Gleden over et nytt liv, et lite mirakel hadde blitt skjenket oss, veien videre så lys og fin ut. Sammen skulle vi begynne på en ny hverdag, et nytt liv, sammen skulle vi kjempe for det lille mirakelet vi sammen hadde skapt.
Drømmen brast, livet gikk i knas. Livet vi hadde sett for oss ble brått revet i fra oss. Redselen for hva som ventet ble uunngåelig. Livet skulle aldri bli det samme. Tryggheten om at vi skulle bli gammel sammen forsvant. Livet vårt endret seg over natten.
Nå står du der alene. I dine øyne ser jeg sorg og redsel. Redsel for hvordan dette skal gå. Nå står du der alene. Alene om omsorgen, alene med din redsel, alene med sorgen over det du har mistet, alene må du takle utfordringer uten meg.
Men i dine øyne ser jeg også styrke. Styrke til å takle dette nye livet. Styrke til å dra meg opp igjen når jeg er langt nede. En styrke som strømmer over på meg. For sammen skal vi kjempe, sammen er vi sterke. Du må vite min kjære, at så lenge det er pust i meg, er du aldri alene. Så lenge det er krefter i meg, skal jeg fortsette å kjempe, kjempe sammen med deg min kjære….
Tenk å være i stand til å vende blikket utover slik du gjør, ha fokus på de andre og ikke la seg bli ødelagt av bitterhet.❤️Selv om det ikke alltid er mulig å være “der” , i aksept innover og fokus utover, så er det noe med å skrive /formulere/fokusere utover. Du formidler livsvisdom som er dypere enn selve ordene, siden de er erfart på tyngste måte. Man kan lese om generell livsvisdom, men din historie og måten du formidler på, gjør at du når inn til dypere lag av leseren, ikke bare hodet, men til “sjelen’-hva nå den er. Takk❤️
❤❤❤
For noen flotte ord…DU er helt utrolig hva du får ned med bokstaver Jeg kan smile og tørke litt tårer
..tenke skole gutten har hatt en fin dag og MYE og fortelle til deg……heldig han så har en mor så er opptatt av alt han gjør og opplever…..
Ja som andre sier,du er en mester med ord Vivian. Og dette er noe av det tøffeste ,men samtidig vakreste jeg har lest. Og måten du og den flotte familien din klarer ta være på de fine øyeblikkene på er fantastisk. 💕💕💕
Ka skal man si. Æ e overveldet og stum ; du e helt utrolig Vivian ❤️
Så fantastisk flott skrevet, Vivian 💜 som jeg har sagt mange ganger; du er en mester med ord.
Du er en mester i å formidle. Både det fine og det triste. Som alle andre par hadde dere drømmer om fremtiden men jammen har dere fått drømmene knust. Likevel klarer du å få frem mye fint og positivt. Dere er heldige som har hverandre 💓💖
Jeg bruker dine ord,
“Livet er ikke over, før det er over.❤️” Det er så sant, så sant.❤️
Den kampen – å ikke gi opp – den vinner du hver eneste dag <3 Dere er som dynamitt sammen <3 Sterke sammen er nøkkelen til fremdrift…
Men nei, Vivian… har ikke ord plutselig – jeg har lest dette før og det griper meg like sterkt som sist. DU er sterk og DERE er sterke <3 klem