Når kjerringa sender gubben på shopping…

I helgen skjønte jeg at jeg hadde glemt noe viktig, skolestart var rett rundt hjørnet og mor hadde glemt å gå i gjennom klesskapet til minstemann. Det er nemlig ikke lenge siden jeg bestilte en haug med klær på nettet til en liten gutt, så jeg trodde han var godt sikret til høsten. Men på søndag skjønte jeg at minstemann hadde vokst mye gjennom sommeren, så mye at klærne var blitt i det minste laget.

Fortvilet ba jeg min datter gå i gjennom skapet hans, for noe måtte han ha på seg første skoledag.
Heldigvis fant hun noe lillebror kunne bruke, men jeg skjønte at her måtte vi ut på en ny shopping runde.
Mandagen kom og en liten gutt dro lykkelig avgårde til skolen sammen med sin far, men i senga lå jeg og var rimelig frustrert. Jeg som alltid bruker og ha kontroll på slike ting, jeg kunne ikke fatte at jeg ikke hadde sjekket klærne hans før!

I tillegg følte jeg meg ikke helt i form når jeg våknet i går, helt siden jeg fikk påvist covid så har formen gått opp og ned. Så jeg hadde ingen god dag i går, samtidig visste jeg at en skolegutt trengte klær og annet utstyr.
Det var da jeg kom på det, min datter var jo hjemme. Kanskje jeg kunne få henne til å ta med seg en liten gutt, for nå hastet det med å få inn alt.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Først nektet min datter, tanken på å ta med en skolegutt alene på kjøpesenteret var ikke spesielt fristende.
Det kunne jeg godt forstå, for jeg vet hvor bestemt en liten gutt kan være.
Mitt eneste håp nå var gubben, problemet var bare at jeg visste hva svaret ville bli.
For det første målet han ut rett etter jobb, og for det andre hater gubben kjøpesentre!

Men i går fikk jeg uventet drahjelp, min datter begynte bearbeidingsprosessen med en gang gubben kom inn døren. Dessverre fikk jeg rett, når gubben hørte ordene shopping og kjøpesenter gikk rullegardinen rett ned!
Svetteperlene poppet fram med en gang, og jeg skjønte at jeg hadde bedt om for mye når gubben plutselig begynte å stamme. Men min datter ga seg ikke, gubben hadde bare å bli med.

Jeg må innrømme at jeg var en smule bekymret, for av erfaring så vet jeg hvordan det kan gå når gubben er med på shopping. Selv var jeg bare glad for å bli værende hjemme, for i likhet med gubben så hater jeg også kjøpesentre. Glosene som kom fra gubben når han trampet ut ytterdøren skal jeg ikke gjenta, men jeg tror hele nabolaget hørte han. Likevel skjønte gubben at han ikke hadde noe valg, dersom guttungen skulle få med seg byttetøy på skolen så måtte det handles.

Timene sneglet seg av gårde, jeg tror aldri klokka har gått så sakte før. Jeg var akkurat på vei til å sende melding til min datter når jeg hørte det, en velkjent buldring nærmet seg ytterdøren.
Spent ble jeg sittende å lytte, og det eneste jeg lurte på var om gubben hadde overlevd. Den første som kom inn i stuen var en lykkelig liten gutt, deretter kom min datter. Men det var først når gubben kom inn at jeg skjønte det, denne shopping runden hadde krevd sin mann.

Som et levende trafikklys kom han andpusten inn i stuen, og det første jeg la merke til var den lille papirposen han hadde i hånden. Uten et ord tømte gubben dagens kjøp på bordet, og når jeg så innholdet skjønte jeg at gubben og shopping ikke hører sammen. Etter en to timers shopping runde kom gubben tilbake med fire ting, en bukse, to overdeler og ett par sko. Helt ferdig slengte gubben seg på sofaen, og der ble han liggende resten av kvelden. Jeg har enda ikke turt å spørre om hva som egentlig skjedde på en shopping runde i går, og jeg vet ikke om jeg vil vite det heller. Lettere oppgitt logget jeg meg på datamaskinen, for jeg skjønte at dersom guttungen skulle ha mer enn en bukse i skapet så måtte jeg ordne det selv…