Jeg sitter her omgitt av levende lys mens bombene herjer på tv skjermen, i en liten stue sitter jeg trygg mens tusenvis av mennesker må søke tilflukt. Kontrastene er store og livet har aldri vært skjørere, det føles som om hele verden er i ferd med å gå i oppløsning. Hver dag skjer det drap og overgrep, for noen mennesker er andre sine liv ingenting verdt.
Jeg ser på en liten gutt og lurer på hva han har i vente, hvordan verden ser ut når han en dag blir voksen tør jeg ikke tenkte på. Av og til tenker jeg at vi går i feil retning, vi går bakover i stedet for fremover. Fremtiden er skremmende nok som ALS syk, men redselen blir enda større når jeg ser hva som foregår rundt om i verden. Det er en kald verden vi lever i, et liv har aldri vært så lite verdt som i dag.
Jeg blir skremt når jeg ser hva som bor i enkelte mennesker, hva enkelte mennesker er i stand til å gjøre. Det verste er at de er mange, og deres eneste formål her i livet er å rive andre mennesker ned. Enkelte mennesker bærer på så mye hat og sjalusi at det blir altoppslukende, og det som gir disse menneskene glede er når de får tråkke på andre mennesker.
Du finner de over alt og du vet aldri hvem de er, de lever et tilsynelatende normalt liv som deg og meg. Noen gjemmer seg bak anonyme alias på Internett, andre lar raseriet sitt få utslipp bak lukkede dører. Noen drives av et indre maktbegjær, og bryr seg lite om alle menneskene de må feie over for å nå sine mål. Andre bærer på et enormt hat overfor de menneskene som lykkes med det de prøver på.
En liten gutt står fremfor meg, en liten gutt som bærer på mange spørsmål om livet. Med lyden av bomber i bakgrunnen sliter jeg med å finne svar, hvordan kan jeg gi et svar når jeg selv ikke forstår. Kontrastene er store, mens tusenvis av mennesker må rømme på flukt kjenner vi på en trygghet så god. Ute er det helt stille, høstfargene speiler seg i glansen fra havet. En liten gutt løper fritt rundt uten en eneste bekymring, han vet ikke hvor heldig han er. Alle barn fortjener å vokse opp i en verden fri for hat og vold, men dessverre lever vi i en tid der vi må forberede våre barn på at hatet aldri vil forsvinne…
Veldig innsiktsfullt, sant og velskrevet. Jeg bruker si at jeg er glad jeg ikke har barn. Ting blir visst ikke bedre. Det er ikke så trygt her heller. Siste dagene har vi hatt stasjonerte politibiler her vi bor, i tillegg til patruljerende. Droner utenfor vinduene. Gærninger som flyr rundt hushjørnene med machete, massevold og gjengoppgjør. Man befinner seg mer og mer innendørs, vet aldri hva man havner oppi. Misunner dere litt som bor som dere bor. Men men.. man får leve så godt man kan. Klem til deg Vivian 🥰🐰
Jeg blir ikke overrasket over det du skriver her dessverre, det er bare å se til Polen i disse dager for å få et bevis på at denne verden går bakover. Hatet sprer seg som ild i tørt gress, det er skremmende. Ta vare på dere selv, jeg håper virkelig ting roer seg. Stor klem tilbake, og du må hilse så mye til din kjære 💖💜
Så flott innlegg.Trist at det er slik i verden.Mange barn her hjemme også har det ikke så bra.😔
Du har rett i det Elin, vi vet ikke hva som foregår bak lukkede dører 💖
Ja det er ikke bra noe av det som skjer der ute nå ❤️
Nei det er hjerteskjærende 💜
Vet du, enda en gang må jeg berømme ditt livsmot. Et livsmot og håp jeg tror du overfører til dine barn. Selv i denne uhyggelige tid. Synd, men kanskje sant at det må gå en generasjon eller to før verden er i balanse med fred og frihet for alle. Med den gode ballasten du har gitt dine barn vil de være nettopp den neste generasjon som gir framtidens barn håp. 😉
Tusen takk Bien, jeg håper du får rett 💖
Akkurat no så nynner jeg den vakre sang av John Lennon “imagine” et av versa går som her : ” Imagine there’s no countris isn’t hard to do.. Nothing to kill or die for . And no religion too”. Imagine all the people livin life in peace..
Mulig jeg er naiv, jeg håper ikke jeg får rett, Jeg vet. Mye fordi du er du og mange andre som skal oppdra den kommende generasjon 😉
Det du skriver rør
Vi kan fortsette å spre lys å godhet
Sender en håndfull lys
lys som fortsetter fordi vi ikke slukker det