I dag skal du begraves , en lang kamp er nå over.
Jeg husker enda den første gangen jeg traff deg , det var som å møte seg selv i døren.
Vårt språk var usynlig for de hørende , men via en datamaskin har vi både ledd og grått.
Du delte gledelig dine erfaringer , bestandig hadde du gode råd.
En sykdom bant oss sammen , kjærligheten til familien ble vårt fellestrekk.
Våre elskede barn som alltid kom først , og våre ektemenn som kunne gå oss på nervene i blant men som vi aldri hadde klart oss uten.
Familien var det som holdt oss oppe , redselen for å forlate var stor.
Vårt vennskap ble så altfor kort , men dype spor har du satt.
Jeg er så takknemlig for alle samtaler , både latter og tårer har vi delt.
I 11 år kjempet du tappert , med en omsorg så stor delte du dine erfaringer med oss som ikke visste råd.
Din takknemlighet til livet var stor , din livsglede smittet over på alle oss rundt.
En lang kamp er nå over , i dag blir du lagt til hvile for aller siste gang.
Vi som sitter igjen har tårer på våre kinn , tomrommet er stort.
Hvil i fred kjære Siv , jeg håper du danser der oppe til lyden av englesang.
Du vil for alltid ha en plass i mitt hjerte , takk for alt du har gitt…
Til vi møtes igjen , farvel min venn…
Mine tanker går til deg og alle andre med ALS ♥️