Ja hva skal man si…

Jeg vet snart ikke lenger hva som er rett eller galt , frem eller tilbake , riktig vei eller på vranga. Jeg føler jeg lever i en Twilight sone , eller i beste fall bakvendtland. Syns faktisk ikke det er så rart jeg føler meg forvirret til tider , for her i huset skjer de merkeligste ting. Men så er jeg jo gift med en finnmarking , ja vi har til og med klart å lage et lite avkom sammen.

Et avkom som har arvet diverse egenskaper fra oss begge , og selvfølgelig alle uvanene etter min mann. Selv har jeg ingen uvaner , de få jeg hadde druknet i det øyeblikket jeg møtte en halvskallet gubbe. Men nå har gubben sin forvirrelse smittet over på vårt avkom , klokken 03.45 i natt ble han smittet. Forvirret sto en påkledd liten kropp inne på rommet mitt i natt , med skoene på var han klar for å gå i barnehagen.
“Mamma , pappa vil ikke våkne , kan du vekke han??”

Hele setningen til en liten gutt var forvirrende , og spørsmålet visste jeg ikke hva jeg skulle svare på. Forvirret stirret jeg på han , men jeg fikk et like forvirrende blikk tilbake. Har jeg nevnt at vi er en smule forvirret i dette huset?? Jeg innså kjapt at nå var gode råd dyre , en forvirret mor måtte få en forvirret sønn i seng!

Heldigvis ble smittekilden til en forvirret sønn raskt funnet , gubben var ikke årsaken DENNE gangen , et mirakel jeg vet. Smittesporingen førte oss rett til barnehagen , en fastelavn (ja fastelavn skrives faktisk sånn , hvem er forvirret nå liksom?) tilstelning var opphavet til nattens store forvirrelse. Heter det egentlig forvirrelse?? Pokker nå ble jeg forvirret igjen!!

Så hyggelig med besøk av en gammel kollega 💖
Tusen takk for pelskåpe og nydelige blomster ,
savner dere alle hver eneste dag.

Jeg ble litt satt ut av ordet fastelavn , for hvorfor skriver vi fastelavEnris men dropper E i ordet fastelavn alene?? Er det rart jeg er forvirret??
Gubben var også forvirret i dag tidlig , vekkerklokken ble forvekslet med en dørklokke ( ja han har drømt ) , han smelte igjen døra og sov videre. Med et forvirret og panisk blikk kom han inn til meg i morges , noe som igjen medførte at jeg igjen ble forvirret.
“Du må jo vekke meg” sa en tydelig forvirret gubbe , og jeg kunne igjen konkludere med at smittefaren langt i fra er over. Far og sønn er like forvirret , den lamme har tydeligvis ansvaret med å få alle opp. Dagen har heldigvis forbigått uten de helt store forvirrelselsene , et kjærkomment pusterom var på sin plass. Men nå er hele familien igjen samlet under et tak , så nå kan jeg se frem til nok en forvirrende kveld…