Idag var det ingen bønn , nå måtte vi bare begynne på et barnerom. Gubben føler jeg haler ut tiden , han skal nemlig planlegge hver minste detalj før man kan begynne. I går gikk han meg på nervene , etter hans planlegging hørtes det nesten ut som om vi var i ferd med å bygge et helt nytt hus. Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre det så enkelt som overhodet mulig , litt maling på veggene var mer enn nok. Men gubben skulle plutselig forandre på alt , og før jeg visste ordet av det hadde han lagt en plan for alt som måtte forandres her i huset.
Nei noen ganger er det lettere om man gjør ting selv , ja ihvertfall begynner. Og nettopp det var planen idag , vi måtte begynne på et barnerom før gubben kom hjem. Da er ting påbegynt , planleggingsfasen er over. Derfor var jeg rimelig klar idag tidlig , klar for å sette igang. Men plutselig gikk skyvedøren opp , og i døråpningen sto min datter. Det var forsinkelser på gang , sykdom blant assistentene førte til at en annen assistent måtte tilkalles. Heldigvis løste det seg bra denne gangen , og jeg kunne starte dagen litt senere enn normalt.
Ja så var det et tonn med leker da , vi gikk igjen for den letteste løsningen. Alt ble plassert i søppelsekker inntil videre , sorteringen fikk vi tenke på en annen dag. Nå var det om og gjøre å få tømt rommet til en liten gutt , for far sin dobbeltseng måtte inn på et lite rom. Det er helt utrolig hvor mye ting en liten gutt kan ha , tusenvis av små deler ble plukket opp. Ja og leker da , jeg ble nesten skamfull når jeg så alle søppelsekkene. Mens tusenvis av barn sulter i verden så lever en liten gutt i overflod , og der og da bestemte jeg meg for en ting.
Nå blir det innkjøpsstopp for et par foreldre , ja ihvertfall når det kommer til lekefronten. En liten gutt vet knapt hva han har , det er jo et kaos uten like. Nei han får klare seg med det han har , nå får vi heller prøve og gjøre det mer oversiktlig.
Når en gubbe kom hjem skjønte han med engang at noe var i gjære , en haug med søppelsekker røpet at nå hadde mor satt i gang. Jeg har nå lært meg og kjenne en finnmarking på 12 år , og av erfaring så vet jeg at det er lettere å få han igang når tingene først er påbegynt. Men selvfølgelig ikke uten protester , og igjen ble et hus fylt med finnmarksgloser.
Etter lydene fra en toppetasje skulle man nesten tro at hele etasjen måtte rives først , men sånn går det når man setter en finnmarking i arbeid. Det som derimot er bra når en gubbe hiver seg rundt er at det blir gjort , og før jeg visste ordet av det var en dobbeltseng kommet inn på et lite rom. Så imorgen må jeg ut på fargejakt , nå må maling kjøpes. Men akkurat nå er en toppetasje i fullstendig kaos , operasjon opprydning fortsetter nok langt utover kvelden…
Jada, dette høres omtrent ut som min mann! 😅
Her i huset kan vi ikke engang tenke på å gjøre noe helst, for det kommer til å ta aaalt for lang tid, i følge mannen!
Jeg hadde f.eks lyst til å male et lite bad, men gubben påstod det kom til å ta to hele arbeidsuker, så da var det tydeligvis ikke noe å diskutere engang!
Heldigvis tok han med seg barna på hyttetur en helg, og da de kom hjem var badet nyvasket og nymalt, med nye knagger og gardin attpåtil, og mor fikk det akkurat som hun ville! 👌
Ja er det ikke rart det der? Enda godt vi er ressurssterke kvinnfolk som vet bedre😂
👌