Min datter har gått og hanglet siden tirsdag , en engstelse begynte å gripe fatt i meg.
I løpet av dette siste halvåret har jeg tatt alle forhåndsregler på alvor , prøvd å unngå for mye kontakt.
Resten av familien har gjort det samme , de har hatt meg i bakhodet hele tiden.
For det ville vært krise dersom jeg skulle bli smittet , min levetid er kort nok som den er.
Men uansett hva vi gjør så kan vi aldri være sikker , for jeg er avhengig av hjelp.
Jeg kan ikke styre mine assistenter , alt jeg kan gjøre er å håpe på at de begrenser seg.
Skole og barnehage er også åpnet igjen , en smittefare vil alltid være der.
Så uansett hva vi gjør så er faren der , Korona kan ramme oss når som helst.
Regjeringen har gitt grønt lys for at hverdagen kan vende tilbake , men ikke uten forbehold.
Vi har selv ansvar for vårt og andres liv , vi må selv passe på.
Men hva skjer når vi gjør nettopp det , hva skjer når vi selv melder ifra om en mistanke?
Jo da blir man satt i ventekø , livet blir satt på vent.
For selv om vi har prøvd alt i vår makt , selv om vi har gjort alt det rette.
Så viser det seg gang på gang , når man trenger hjelp så blir man stående i kø.
Hundrevis av milliarder blir kastet ut av regjeringen sin “skattekiste” hvert år , men vi vanlige mennesker står i kø.
For et helsevesen jobber på spreng , og vi er mange som nå står i korona kø.
Onsdag ringte vi legen , burde min datter ta en test?
Svaret var uvisst , vi måtte vente på en tilbakemelding neste dag.
Torsdagen kom og klokka gikk , men en telefon uteble.
Faktisk bikket den 16 før svaret kom , over et døgn senere var svaret ja.
Ingen opplyste om karantene var nødvendig , det var ingen informasjon om hva vi skulle gjøre.
Alt vi fikk beskjed om var og bestille en time på nettet , fylle ut et korona skjema digitalt.
Spørsmålene var mange men ingen svar , vi ble bare henvist til folkeopplysningen sin side.
Etter et skjema ble fylt ut måtte vi igjen vente , og jeg ble ikke beroliget når en melding tikket inn.
“På grunn av stor pågang må du påberegne noe ventetid , vi vil besvare din henvendelse så snart vi har anledning”
Hva vil det liksom si? Ville det gå dagevis før hun fikk time?
Fredagen er her og vi er like blank , ingenting har enda skjedd.
Helgen står for dør og vi venter , venter på at noen har tid.
Jeg syns ikke det er det minste rart at smittetallet er i ferd med å gå opp , helsevesenet har jo ikke kapasitet!
Første bud burde nå ha vært og ruste opp i denne korona tiden , sørget for at innen 24 timer var en test tatt.
Hadde jeg ikke tatt dette på alvor så hadde jeg kanskje bare bedt henne dra på skolen , og hva da?
Er det opp til meg og finne ut hvilke regler som gjelder , burde ikke vi blitt informert om det når vi ringte?
Dessuten er det jo umulig å følge med , karantene reglene endrer jo seg hele tiden.
Ikke er det noe bedre på siden til folkeopplysningen heller , jeg forstår ihvertfall ingenting.
Jeg kjenner jeg blir frustrert , for dette er så på grensen så det holder.
Så nå sitter vi her som innesperret og redde mus , og alt vi kan gjøre er å håpe på at vi rykker frem i køen…
Slik tolker jeg reglene: Hvis man mener at datteren din bør testes, da er det en viss mulighet for at hun kan være smittet. Altså skal hun i karantene til hun eventuelt får beskjed om at testen er negativ. Ventetiden på både test og svar er karantene tid.
Ja akkurat den delen er grei for meg også , men min forvirring gjelder resten av familien. For egentlig burde vi også ha vært i karantene til svaret var klart , men det er ikke nødvendig i følge folkeopplysningen. Jeg har også assistenter og hjemmesykepleien som går inn og ut av huset , og dersom hun er smittet så vil det berøre fryktelig mange. Jeg må innrømme at jeg var i tvil om jeg skulle tørre å dra på butikken idag , men siden det ikke er noe krav for resten av familien så våget jeg meg til slutt ut for å kjøpe maling . Jeg skjønner hvorfor dette viruset rammer så mange , for med disse retningslinjene så kan viruset ramme mange på rekordtid.
Akk, forstår virkelig frustrasjonen din. Vi lever på samme vis her, med å ta de forhåndsregler vi kan for at jeg ikke skal bli smittet. Min kropp ville taklet veldig dårlig en alvorlig variant av corona. Ungene redd for smitte meg. Hjemmesykepleie har heldigvis fått lov bruke munnbind. Jeg har munnbind jeg leverer ut til andre som kommer inn her som fysio, ergoterapeut etc. Jeg har ansvarsmøter her med alle involverte innen hjelpeapparat hvor de sitter m god avstand og munnbind, og vaskede hender/spriter. Jeg selv har munnbind de gangene jeg må til timer på sykehuset og vasker/spriter hendene til de blir røde og såre. Rullestol blir vasket ned etter jeg har vært ute. Håndtak og flater blir vasket jevnlig i leiligheten. Vi har to bad, og d ene bruker kun jeg. Ja, det jeg kan kontrollere d gjør jeg. Men en er også så avhengig av de som kommer hjem til seg. Så helt sikker blir man aldri. Jeg håper virkelig at din datter ikke har corona, men jeg blir oppgitt når jeg leser hva du skriver hvor lang tid og dårlig informasjon rundt det med testing og karantene etc. Det burde virkelig vært bedre, raskere etc. Jeg krysser fingrene for dere, skjønner det trengs få avklart dette. Masse gode tanker, og klem fra Synnøve
Ja jeg hadde faktisk trodd at vi hadde kommet lenger på dette halvåret , det er skremmende hvor lang tid det tar.
Stor forskjell fra kommune til kommune tror jeg. Var jeg deg, ville jeg ringt legesenteret du bruker som kjenner deg og vet at dette er ekstremt viktig for dere.
Det er de vi har kontaktet , men siden det er kun et sted i byen hun kan teste seg så må vi bare vente.
Uff sier jeg, uff og uff. Har dere ikke nok liksom. Kom til meg du. Her har vi ingen smittet i kommunen <3 Men det er mange som er forkjølt for tiden så mest sannsynlig er det vel det, men man kan jo ikke gå ut fra det så dere får holde avstand. Og ja du har jo også risikoen med assistentene.