I går rant glasset over, de siste ukene med frustrasjon nådde bristepunktet. En liten bagatell var alt som skulle til, plutselig kjente jeg at dråpen var nådd! Etter åtte år med denne sykdommen så sliter jeg fortsatt med å bli hørt, ja noen ganger blir jeg ikke spurt en gang. Mine ønsker og synspunkter blir ikke tatt med i beslutningen, selv de gangene det dreier seg om mitt liv.
Noen ganger har jeg bare lyst til å gi opp, for uansett hvor mye jeg roper ut så er det umulig og endre systemet. Lite visste jeg når lynet slo ned at kampen mot systemet skulle bli den verste, men nå vet jeg at den kampen tar aldri slutt. Jeg vet ikke hva som skal til for at min stemme skal bli hørt, det eneste jeg vet er at jeg må kjempe til jeg dør.
I to år nå har jeg blitt straffet fordi kommunen har valgt å omorganisere etatene, først ble jeg fratatt fysioterapeuten min og nå er det hjemmesykepleien som står for tur. Det er ikke mange måneder siden jeg mistet min forrige primærkontakt i hjemmesykepleien, og nå er det på an igjen. Ja jeg mister ikke bare min nåværende primærkontakt på grunn av denne omorganiseringen, jeg mister faktisk alle de som kjenner meg best.
Jeg blir bare dårligere og dårligere for hver dag som går, og det jeg trenger mest av alt er stabilitet. Det som tapper meg for krefter er når jeg hele tiden må begynne på nytt igjen med nye folk rundt meg. Jeg valgte å kjempe for å få hjemmesykepleie når jeg ble syk, for på den tiden tillot ikke kommunen hjemmesykepleie til de som hadde fått innvilget BPA.
Jeg er glad for at jeg tok kampen den gangen, for det var med på å åpne døren for andre i lignende situasjoner. Men hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg tenkt meg om to ganger før jeg tok opp kampen, for det har vært fryktelig ustabilt. Jeg syns synd på de som jobber i hjemmetjenesten, for som oss brukere har de lite de skulle ha sagt.
For når kommunen bestemmer seg for å gjøre endringer har vi lite vi skulle ha sagt, og det til tross for at det er vi brukere som blir den lidende part. Det er vi som får hverdagen snudd på hodet, og det er vi som får huset fullt av nytt usikkert personale som knapt nok har fått opplæring før de blir sendt ut på egenhånd. Og hvem tror du da må gi veiledning? Jo det er oss brukere!
Jeg kjente hvordan luften gikk ut av meg når jeg fikk beskjed om at jeg skulle miste mange av de som kjenner meg best, for nå hadde kommunen bestemt at alle som skulle gå her skulle være sykepleiere. Jeg som bruker ble aldri spurt om hva som var viktig for meg, mine synspunkter var tydeligvis ikke viktig. Så nå sitter jeg her tom for krefter, kampen mot systemet tar tydeligvis aldri slutt…
Fa… og!! Kjenner på frustrasjonen din gjennom det du skriver. Håper noen tar seg tid til å revurdere -ingen skam å snu på beslutninger, dersom det viser seg å være rett. Er ikke endel av helsevesenet, men tror du har helt rett i at dette verken er ønskelig for brukeren eller de Om jobber i helsevesenet. Lurer på hva tanken bak er – kan ikke se det effektiviserer heller da det ofte er en begrunnelse. Takk for at du har tatt kampen -og mistenker du ikke klarer å la være å fortsette.
jeg fatter ikke hva de tenker med, en ting hadde vær hvis legen skrev at de måtte være spl da kan jeg forstå det men utenom det, ser jeg ikke det, og det kommer til et punkt der man må på en eller annen måte få de til å se galskapen men det går vel ikke tenker jeg.
For noe tull! Det viktigste for deg er vel at du har noen som kjenner deg, og som du trives med!
Skjønner godt at du blir frustrert og sint!
Er det ingen i kommunen som kan hjelpe deg og bli hørt? Finnes det som tidligere het sosionomer?
Det der skjønner jeg faktisk ikke, heller ikke ut fra den “administrasjonsdelen” jeg har i hjernen i slike saker.
Det viktigste punktet som du kan bruke i en klage er at dette er en dyrere løsning for kommunen. Sykepleiere er en dyrere ressurs for kommunen enn det helsefagarbeidere (og assistenter) er.
Det er og en uforståelig prioritering i og med at de fleste kommuner har sykepleiermangel. Da burde det være mest hensiktsmessig at de bruker de sykepleierressursene der de trengs best. Og hvis du som bruker ikke ser det hensiktsmessig ed at det kun er sykepleiere som kommer ser jeg ikke hvorfor kommunen skal ha et ønske om det.
Allier deg med legen din, fastlegen eller for eksempel lungelegen. Den du tror er mest villig til å gå i kampen sammen med deg. La de forklare at du er i en stabil fase, at du ikke har blitt ytterligere svekket den siste tiden.
Og selvsagt at det er viktig for deg med stabilitet og trygghet.
Stå på. Du vet en må være sterk for å være syk.
Det er faktisk grunnen til denne omorganiseringen, at det er sykepleier mangel. Og akkurat det er utenfor min fatteevne, jeg forstår det bare ikke. De siste årene har jeg hatt et fast team rundt meg, men det er ikke akkurat sykepleierne som har brukt så mye tid her. Men nå skal alle avdelingene omrokeres, så nå flytter de sykepleiere over fra andre avdelinger. Så nå skal jeg få et rent sykepleier team rundt meg med mange nye, og de hjelpepleiere som har fulgt meg i alle år blir flyttet til andre team.
Det er slik at man lurer på hva de tenker med. Man blir hjelpesløs ❤️❤️❤️
Hvordan kan vi hjelpe deg Vivian? kan man bistå på noen måte?
Tusen takk for at du spør, men det er vel ikke så mye man kan gjøre. Jeg har sendt inn en klage, men jeg tviler på at jeg kommer noen vei.