Jeg bestemte meg i går , nå var det nok. I dag skulle julen pakkes bort , da passet det bra med to assistenter på jobb. Ja for i dag kom en ny assistent inn døren , første opplæringsvakt skulle skje i dag. Egentlig må jeg bare le av hele ordningen nå for tiden , for snart har jeg bare nattevakter igjen. Gubben må være hjemme i morgen og på torsdag , og hjemme blir han vel mye fremover. Vi er nemlig i ferd med å skaffe oss nye assistenter i denne ordningen , og denne gangen er jeg veldig påpasselig med hvem jeg velger. For skal vi få denne ordningen til å fungere så må jeg ha profesjonelle assistenter , det er det minste jeg kan forlange.
Tiden i dag har gått veldig fort , men så har også arbeidsoppgavene vært mange. Egentlig gruet jeg meg litt til å pakke bort julen , i motsetning til mange andre så har det ikke vært jul i huset såååå lenge. Jeg begynner nemlig ikke i november med å lete den frem , her i huset må det bli desember før vi setter i gang. Men når de først begynte å pakke den ned så var det litt godt likevel , det ble liksom litt lysere i stuen. Lyset fra den kritthvite snøen fylte stuen , og med ett så følte jeg meg mye lettere til sinns. Mørketiden går mot slutten , fremover er det lyset som gjelder.
I dag var faktisk middagsplanleggingen enkel , jeg fikk så lyst på fiskeboller av en eller annen grunn. Dessuten passet det bra med en hvit middag på en vinterdag som denne , og hvem liker vel ikke fiskeboller med masse bacon? Dessverre så ble det ikke hjemmelagde fiskeboller , det tror jeg ikke jeg har spist siden min mormor levde. Jeg husker at jeg spurte en av assistentene mine for en stund siden om hun kunne lage kjøttkaker , for i mine øyne er det verdens letteste ting og lage. Men de skrekkslagne øynene som stirret tomt på meg glemmer jeg aldri , så jeg turte ikke nevne hjemmelaget fiskeboller engang.
En liten gutt ble ikke fornøyd når han kom hjem i dag , hvor var juletreet blitt av? Med hendene i siden kom han trampende inn i min lille stue , og med et alvorlig blikk stirret han meg i senk.
“Hvor er julen mamma , vet du ikke at julen varer helt til påske”
Der sto han fremfor meg og begynte å synge , nå skulle mamma få høre at han hadde rett. Det ble en lang diskusjon , men til slutt fikk jeg forklart at julen ikke varer helt til påske i dette huset.
Nå er det bare utelysene som gjenstår , men de skal få stå til helgen kommer. Gubben har nemlig gitt grei beskjed om at de skal han ta ned , hans system er det ingen som skal rote med. Min datter sto klar når han kom hjem , var det mye strøm på bilen mon tro? Hun skinner som en sol hver gang hun kan kjøre til trening , og jeg må innrømme at jeg misunner henne mye. Det var en stor sorg den dagen jeg måtte innse at jeg ikke kunne kjøre bil lenger , den aller siste biten av frihet forsvant.
Egentlig hadde vi en plan om og tilbringe ettermiddagen ute , det er jo så deilig ute nå når snøen endelig er kommet. Men en liten gutt var trøtt når han kom hjem i dag , han brukte lang tid på å bestemme seg om han ville eller ikke. Så når han først bestemte seg så var det litt i seneste laget for meg og bli med , jeg orket ikke kle på meg bare for en halv time ute. Men far og sønn har kost seg ute med snømåking , og jeg har en mistanke om at gubben har savnet den biten…
