Jeg vil jeg vil , men jeg får det ikke til…

Categories Blogg

Nok en dag våknet jeg opp til blå himmel , en perfekt vinterdag på alle måter. Det er lenge siden vi har hatt vinter i Bergen , ja i hvert fall lenger enn en dag. Som regel så vasker regnet bort det lille som kommer , men nå har vi hatt snø i nesten to uker. Jeg har alltid elsket vinteren , lyden av knirkende snø under skoene er en av de lydene jeg savner mest. Det er på dager som denne jeg kjenner det mest , lengselen etter mitt gamle liv blir så inderlig stor.

 

 

 

 

 

Hadde bare solen varmet litt mer , for -10 grader blir litt i kaldeste laget for meg. Når jeg fryser inne så tør jeg ikke tenke på hvordan det er ute , så jeg velger å nyte en klar vinterdag innenfor fire vegger. Hadde jeg bare fått min kropp tilbake for en eneste dag så vet jeg hva jeg ville ha gjort , da hadde jeg klatret opp på fjellet sammen med mine kjære og ropt ut til et helt land. Jeg skulle gitt mye for å lage snøengler med barna , eller bare kunne holde rundt de en siste gang. 

Men nå er det de som må holde rundt meg , det er de som må lage snøengler for meg. Likevel er jeg heldigere enn mange andre , for jeg er omringet av kjærlighet på alle kanter. Så selv om jeg må sitte inne og se på den hvite uoppnåelige fjelltoppen i det fjerne , så er jeg takknemlig for at jeg fortsatt kan se den.

Heldigvis har jeg selskap om dagene , en liten pelskledd tass gir meg mye glede. Det er umulig og føle på noe annet enn glede når jeg ser på han , en liten kropp gir meg en varme så stor. Han er det første jeg våkner opp til , en liten tass er alltid klar for å ønske meg god morgen. Jeg er så glad for at vi valgte å få en ny hund , og jeg er så glad for at det ble nettopp han.

En liten gutt ga meg en oppgave i går , han ville nemlig ha seg hoggtenner. Jeg lurte selvfølgelig på om han ikke klarte seg med de tennene han hadde fra før , men i følge en liten gutt var ikke de “store” nok. Jeg er omringet av alle superhelter som finnes , en liten gutt har alle kostymene. Men nå er en ny figur flyttet inn , nå er det Dracula som gjelder. En liten gutt ble stor i øynene når jeg kunne fortelle at jeg hadde hatt besøk av Dracula før , og at jeg hadde bilde av det også. Men når jeg fant frem bilde på datamaskinen så begynte en liten gutt å le , “det er jo bare storebror og dadda jo.”

Jaja , det er aldri et kjedelig øyeblikk med den gutten i hus , her er det et nytt show hver eneste dag. Det står ikke på underholdningen i hvert fall , her er det bare å lene seg tilbake og nyte turen. Ikke rart jeg sier at han er min terapi i hverdagen , for i hans verden forsvinner alle mine problemer…..

 

2 kommentarer

2 thoughts on “Jeg vil jeg vil , men jeg får det ikke til…

  1. Morsomt bilde 🤩 Søte barn ❤️💚 Lille pelskledde tassen ser ut som en god kosebamse, herlig
    🐶🧡💛🤍

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *