Hele uken har jeg lagt rett ut, men jeg ble tydeligvis syk på rett tidspunkt.
Jeg har hørt det utenfor soveromsvinduet mitt, uværet har virkelig frest for seg den siste uken.
Vi har fått smake på alle årstider denne uken, og hvis det er sånn det blir resten av året så flytter jeg.
Jeg er så lei dette været, enten regner det så mye at det blir flom eller så er det snøstorm ute.
I tillegg tordner det og lyner så mye at jeg tror huset skal ramle ned. Gubben har bannet hele uka, for nå står operasjon ny veranda på stedet hvil. Fortsetter det sånn ser det mørkt ut for prospektet til gubben, i det minste når det kommer til fristen han har satt seg.
Jeg vet hvor mye dette prosjektet betyr for gubben, og jeg vet også at han kun gjør det for meg.
Han vil så gjerne gi meg mer boltreplass, og gi meg en mulighet til å komme meg inn i hagen. Derfor ble han bekymret når jeg ble syk forrige helg, skrekken hans er at det skal skje noe med meg før verandaen er ferdig.
Det er den største kjærlighetserklæring en jente kan få, og jeg vet hvor heldig jeg er. Min mann gjør alt for at jeg skal ha det bra, og selv om jeg ikke har behov for en ny veranda så bygger min mann den av ren kjærlighet. Så nå håper jeg bare været bedrer seg snart, for jeg ser hvor mye dette prosjektet betyr for gubben.
En hvit vegg utenfor stuevinduet var det som møtte meg når jeg sto opp i går, og plutselig føltes det ut som om jeg var tilbake i Finnmark. Det er nemlig ikke hver dag vi har snøfokk her, men den siste uken har vi hatt mye dårlig vær. Men nå er det helg igjen og det eneste som betyr noe er at jeg er i god form igjen, så uansett vær skal vi være takknemlig for at vi fortsatt er sammen…
Ingen kommentar ser jeg.
Men jeg liker å lese om Den Gode Gubben,
Han som strekker seg langt for Deg og Dem han er glad i.
Jeg liker å lese om Deg, som er der for De rundt Deg,
Liker å lese fra Deg,
som inspirer oss rundt deg.
Du som ikke gir deg.
Du betyr noe
for oss – mange.
TAKK!