Jeg var der…

I går døde Dronning Elisabeth, og det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve.
Etter 70 år på tronen måtte hun til slutt legge inn årene, men ikke før hun hadde rukket å ta imot landets 15 statsminister. For en dame, jeg er stum av beundring. Når jeg tenker på hvor ung hun var når hun tok over tronen blir min beundring bare større, helt til det siste satte hun sitt ansvar først.

For et liv hun har hatt, hun har virkelig hatt et rikt og innholdsrikt liv.
Hele Storbritannia er nå i sorg, og hele verden sørger med dem.
En helt vanlig torsdag ble plutselig omgjort til å bli en historisk dag, Storbritannias store mor har gått bort.
Dagen i går vil for alltid bli husket, datoen 08.09. 2022 vil gå inn i historiebøkene.

I går kveld ble jeg sittende fremfor Tv skjermen, blomsterhavet utenfor Buckingham slott talte sitt eget språk.
Når jeg tenker på alt den damen har opplevd får jeg frysninger på ryggen, senest i fjor måtte hun ta farvel med sin egen ektemann alene på grunn av covid. Hun har opplevd og overlevd så mye, samtidig har hun klart å verne om sitt eget privatliv. Hun har levd så lenge at hun på en måte har blitt sett på som udødelig, til tross for hennes høye alder så kom nyheten i går som et sjokk for mange.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er ikke rart livet hennes er dokumentert i både filmer og bøker, Dronning Elisabeth har levd et liv ikke mange er forunt. På tv skjermen kunne jeg se bilder fra livet hennes, og alt jeg klarte å tenke på var hvor heldig hun har vært. Det er ikke mange som kan skryte på seg god helse i 96 år, jeg kjente jeg ble litt misunnelig der jeg satt. Samtidig følte jeg på en takknemlighet, en takknemlighet over at jeg fortsatt er her. Aldri hadde jeg sett for meg at jeg skulle få oppleve dette, men nå kan jeg si at jeg var der…