For første gang klarte jeg ikke, jeg klarte ikke starte dagen med å skrive innlegg. Jeg var helt tom når jeg våknet idag , og jeg sovnet full i tårer. Hytta er det mest dyrebare jeg har , og bare tanken på at jeg ikke kan bruke den lenger får meg til å vri meg i smerte. Livet mitt er blitt et eneste stort farvel.
Farvel til føtter som ikke lenger kan gå, velkommen rullestol.
Farvel til armer som ikke lenger kan bære , velkommen assistenter.
Farvel til en hel kropp , velkommen et liv i fangenskap.
Farvel til frihet og selvbestemmelse, velkommen til sorgen.
Hver dag lever jeg med sorgen, men igår var den verre enn verst. Min kjære mann vil ikke innse det , men jeg vet at dette var siste helgen på hytta i mitt hjerte. Jeg klarer ikke lenger , det er for tungt psykisk . For meg er det for tungt å sitte bak stengte vinduer og se på at familien koser seg i sjøkanten, den samme sjøkanten som jeg har tråkket siden barneføtter.
Se de dra ut med båten på de samme bølgene som jeg engang kjørte rundt på, høre plaskene i det samme vannet som jeg engang hoppet i. Se hvordan fiskesnøret blir kastet ut fra den samme plassen som jeg engang sto, høre frydefull barnelatter uten selv å kunne delta.
Dagen idag har vært tung, og selv om jeg har sovet som en stein inatt så føler jeg meg langt i fra uthvilt. Jeg har kjærlighetssorg av den verste typen, og det har resten av familien også. Hadde jeg bare er alt jeg tenker, hadde det vært vei helt ned hadde jeg også kunne vært med. Alle gråt igår , til og med Isak var fortvilet. Og det gjør det gjør sorgen større , det er vondt å se sine egne barn lide.
Jeg har vært inne i hele dag , har ikke hatt det krefter til noe annet. Men jeg klarte å psyke meg opp til Isak kom hjem fra barnehagen, jeg følte jeg var nødt. Han ble vitne til at jeg revnet fullstendig igår, så idag måtte jeg ta meg sammen for hans skyld. Jeg måtte tvinge meg selv ut av døren, jeg måtte vise mine barn at mamma fortsatt kjemper.
Resten av dagen går med til bearbeidelse, jeg må gå i meg selv litt.På en eller annen måte må jeg komme over dette også , det vil bare ta litt tid..
Jeg kan kjenne på den sorgen du så godt beskriver uten at jeg helt kan føle det du føler😪Det må gjøre fryktelig vondt å vite at en aldri skal kunne besøke hytta (i ditt tilfelle) på grunn av sykdom. Jeg gråter med deg 😢 håper du får en fin ettermiddag / kveld tross alt ❤️
Tusen takk kjære Trude , det betyr mye for meg å ha din støtte 💜
Vet ikke helt hva eg skal skrive til deg😢men vil bare go deg en styrke klem💕👯♀️
Tusen takk kjære deg , en god klem tilbake 💜
❤️
Oh,for et trist kapittel av livet du beskriver ❤️ Det er vanskelig å finne ord å svare.. Takk for at du gir oss innsikt ❤️
Takk selv Hanne , tusen takk for at du følger meg 💜
❤️
💜💜
💜💜
Så inderlig æ skulle ønske en bedre dag for dæ🌸vi tenker på dæ, og e med dæ.
En stor klæm kommer susende🥰
En stor klem tilbake gode deg 💜
Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg❤️❤️❤️
Du hjelper meg mye med dine ord kjære deg 💜
Varme klemmer til deg❤️ Jeg kjenner på det vonde du beskriver..selv om jeg ikke vet hvordan det er å være i den prosessen. Jeg kjente til en ung mann som døde fra sine to små barn for noen få år siden. Det gikk så fort, fra han fikk diagnosen til han plutselig var borte. Jeg skulle ønske noe kunne gjøres! Du må lære å leve med det i lengre tid men uten håp? Du er en helt for barna dine, som er i gang i oppturer og mange nedturer. Det du gjør er og vil bli så viktig for dem videre i livet. Jeg ønsker deg mange gode dager❤️
Tusen takk Nina, ja denne sykdommen rammer uten noe form for håp 💜Det river meg i hjertet og høre om situasjonen du beskriver, ingen små barn skulle vært nødt til å oppleve tapet av en foreldre 💜
💕💕💕💕Tenker på deg, klem sendes
Tusen takk kjære deg , en god klem tilbake 💜
Jeg føler veldig med deg Vivian ❤️💞 Styrkeklem 💗
Tusen takk kjære Aud Marit 💜
Tenkjer mykje på deg, og den sorga du opplever <3 Føle med deg og alle i din flotte familie<3 klem
Tusen takk gode deg 💜
Håpe du er klare å reise på tur i sommer. Får utrolig vondt i hjerte når æ følge bloggen din, du er så ærlig og direkte. Tenker masse på dæ ,din mann og dine søte små. Dokker har alle en kamp og kjempe. Ha en fin sommer Vivian, vært artig å treffe dæ på din ferie i nord . Ha en fin sommer…
Tusen takk Solgunn, vi gleder oss veldig til å starte ferien. Den kommer til å bli fantastisk 💜
Takk for varme tanker og støttende ord , det betyr så uendelig mye for meg 💜
Ord blir fattige 😥 Varme klemmer sendes ♥️
Tusen takk kjære deg 💜
Lener meg bare på alt som
Har blitt skrevet her i dag med en stor varm klem ❤️
Tusen takk kjære Eva 💜
Kjære Vivian,
Du skriver så ekte og ærlig. Ordene dine treffer meg midt i hjertet, og det er helt umulig å ikke ta sorgen din innover seg. Det er ikke enkelt å finne noen trøstende ord å komme med, fordi jeg aldri noensinne har følt på en sorg som det du gjør. Jeg håper du kan finne noen små gleder og lyspunkter innimellom, som gjør at smilet kan komme frem mellom tårene. Tenker masse på deg. God klem Liv
Tusen takk kjære Liv , gledene ved livet finner alltid veien tilbake uansett hvor stor sorgen er 💜
Tusen takk for fine ord , det betyr mye for meg 💜