Nå er jeg lei. Lei av å være dårlig. Jeg blir jo ikke bedre, disse mageproblene tar knekken på meg. Det første jeg våkner opp til er magesmerter, og det varer hele dagen. Jeg øynet et håp igår når jeg klarte å holde på maten, men idag var det på an igjen. Etter å ha inntatt ett knekkebrød gjorde magen igjen opprør, det hele endte med en stund på “skåla”, igjen!
Så nå har jeg inntatt to Imodidum tabletter i håp om at dette nå tar slutt. For en start på uken. Ute er det et nydelig vær, noe som gjør bare situasjonen enda mer uholdbar. Frosten på marken tyder på herr vinter lurer like om hjørnet, jeg må huske å be min datter om å være forsiktig nå som det begynner å bli glatt på veien. Det er på tide at scooteren pakkes vekk for vinteren.
Formiddagen i dag har vært helt lik alle andre formiddager. Ja bortsett fra at jeg er trøtt som en dupp i dag. Det ble ingen god natt på meg, alt var liksom bare galt. Jeg skjønte hvorfor når jeg våknet i morges, jeg lå jo nærmest som en spansk ess i senga. Overkroppen lå mye lenger ute enn resten av kroppen, ja jeg lå nærmest på tvers i senga. Man skulle nesten tro jeg har drevet med gymnastikk i søvne, ikke vet jeg hva som har skjedd.
Jeg har i det minste litt selskap om formiddagen, min skamklipte bikkje logrer like lykkelig med halen hver gang jeg står opp. Jeg må nå le, for det er litt av et syn og se på den hårløse halen virre frem og tilbake. Han har nå tydeligvis funnet seg tilrette i sitt nye utseende, akkurat som meg har han ikke mye valg. Han har funnet seg et nytt sovested også, noe Isak ikke er spesielt fornøyd med.
En liten gutt står utenfor teltet og kjefter, “fyyy Prins, det er mitt telt”! Men det er til ingen nytte, bikkja blunker ikke engang. Isak må rett og slett bare finne seg i at noen har tatt over “huset” hans.
De siste dagene har min nest eldste sønn og min datter hatt høylytte diskusjoner mens de har sittet bøyd over mobilen. Dagen i dag er intet unntak. “Hva er en skulderbane”, “det er jo skulderen på veien”! Logisk eller hva??
De sitter nemlig og øver sammen på teoriprøven til bilsertefikatet, og det må jeg bare si, det er svært underholdende og høre på. Min sønn har det som vanlig veldig travelt, og gjør alt for å bli ferdig med testen fortest mulig. Min datter derimot er helt motsatt. Hun skal helst lese gjennom spørsmålene tre ganger, og diskutere seg frem til svaret.
Men det er virkelig fint å se hvordan de hjelper hverandre, høre på hvordan de utfyller hverandre på tross av ulikheter. Min sønn får øvd seg på å være tålmodig, og min datter får øvd seg på det samme. For hun blir nemlig like frustrert hver gang storebror svarer før hun har fått diskutert ferdig 😅
Kappløp med en liten gutt ble det også tid til innimellom slagene. Han må jo underholdes litt han også. Min mann for nemlig rett ut igjen etter middag, det var dugnad i borettslaget.
Plutselig fant en liten gutt ut at han også ville ut og jobbe. Pappa kan jo ikke kjøre gravemaskin uten sin hjelper. Så nå er det bare jeg og min datter igjen her i stua og vi vet å utnytte den muligheten. Nå har vi satt assistenten i vaffel steking mens vi ser på sjakk, en perfekt avslutning på en litt utfordrende dag…
Sender deg varme tanker og mange ønsker om god bedring!
💜
Flotte barn du har – inkludert det lille firbente, hihi🙂
Tusen takk Kristin 💜Ja både barna og den firbeinte lyser opp hverdagen 🧡
Masse god bedring, vi er ihvertfall 2 med trøblete mage i dag.. snart er det nok bedre ❤ klem
En god klem tilbake Lene, håper du føler deg bedre snart <3
Håper magen roer seg snart slik at du får bedre dager og kan nyte høsten. Ønsker deg god bedring❤️
Tusen takk <3