Hver dag deler jeg fra livet mitt, og jeg gjør det for en grunn. Hovedgrunnen til at jeg startet denne bloggen var fordi jeg ville dele hvordan det er å leve med ALS, fra mitt perspektiv men jeg ville også belyse de pårørendes kamp. Hver dag står hundrevis av pårørende opp til en ny dag rundt om i landet, hver dag setter de sine liv på vent for å ta seg av sine kjære. Er det en gruppe som trenger og fortjener å bli sett søkelys på så er det de, uten dem hadde ikke systemet vi har i dette landet gått rundt.
Jeg har gjentatte ganger skrevet at alt det jeg skriver her på bloggen har mine kjære lest på forhånd, spesielt dersom innleggene handler om dem. Men det er enkelte som kun ser det det de vil se, nemlig at jeg utleverer mine barn. Hva som er formålet med denne bloggen bryr de seg lite om, og det sier mye om dem som person.
Jeg vet at uansett hva jeg skriver så kan jeg ikke gjøre alle fornøyd, derfor gidder jeg ikke prøve heller.
Alt som betyr noe for meg er at denne sykdommen blir belyst, og jeg er heldig som har en familie som støtter meg i det arbeidet. Tre av barna mine er voksne, og dersom jeg skriver om dem så får de alltid lese i gjennom på forhånd. Den eneste jeg ikke kan gjøre dette med er minstemann, derfor prøver jeg å tenke meg om i forhold til det jeg skriver. Jeg prøver å ha fokus på mine følelser fremfor hans, og hvis dere leser innleggene mine nøye så ser dere at det stemmer.
Jeg er ikke en av de som legger ut om hverdagen til mine barn, hadde jeg gjort det så kunne jeg ha forstått kritikken. Ja jeg deler enkelte bilder noen ganger, men så lenge jeg som mor kan stå inne for det jeg deler så ser jeg ikke hva som er problemet. Det lille jeg deler er ganske så harmløst, men det er også en mening bak det jeg deler. Jeg kommer til aldri til å gi meg, så lenge jeg klarer skal jeg fortsette med å fremme denne sykdommen.
Det vil komme en dag der jeg ikke er her lenger, og da håper jeg mine barn føler seg stolt over at jeg aldri ga meg…
Jeg er overbevist om at barna dine både er, og vil være, stolte over din stå på vilje. At du aldri gav opp. At du alltid har deres beste som 1.prioritet. Ønsker deg det aller beste i dagene fremover.🥰
Enig med Mona. Jeg tror barna dine er stolte over den styrken og kampanjen du viser.
Bloggen tror jeg kan være god å lese for drn yngste sønn din når ham blir større. Han vil forstå enda mer av hvor tøff du er og hvor stor kjærligheten til han og søsknene er. Stå på du. Noen vil alltid kritisere.
Fortsett og skriv, du Vivian, du skriver veldig bra, og jeg tror ingen av dine, føler seg utlevert. Du skriver mye som alle og enhver kan ta lærdom av, så takk skal du ha❤️Fortsett med skrivingen,du er en flott person som alle kan være stolte av👏😊
Jeg kan ikke forestille meg at noen ville kritisere deg for det du skriver, men selvsagt fins det alltid noen… Takk for setningen “Jeg vet at uansett hva jeg skriver så kan jeg ikke gjøre alle fornøyd, derfor gidder jeg ikke prøve heller”. Den trengte jeg i dag. Takk for at du er du. ❤️
Stå på Vivian❣️Jeg er helt sikker på at alle som deler din skjebne å har fått denne grusomme sykdommen. Finner styrke til å kjempe videre. Og hjelp til å holde humøret oppe.Da du klarer det så vil andre også se som du sier at livet er ikke over før det er over. Å vi er på mange måttet heldig som lever i vår høy teknologiske tid. Bare for noen få tiår siden, kunne vi ikke få ta del i tankene og livet ditt. Det er kjempe fint at du orker å dele så mye❣️ Det har aldri falt meg inn å tenke at noe av det det har skrevet har vert upassende! Interessant, følsomt av og til veldig morsomt❣️Jeg både ler og gråter med deg❣️Du finner glede i hverdag, det er kjempe viktige for om de fleste av oss som følger bloggen din er friske, kan hvem som helst av oss vær død i morgen. Livet er uforutsigbart, det er heller ikke for amatører. Jeg selv prøver hver dag på å bli flinkere til å sette pris på det jeg har og ikke henge meg opp i bagateller. Nytt livet mens du har det og prøve å gjøre det beste ut av det. Slikk som du gjør nå! Dessuten håper jeg en politiker eller to leser det du skriver, det burde være tanke vekkende! Ønsker deg ei fin uke med mange fine øyeblikk Mvh. Anita
Er visst ingen bloggere som får skrive i fred om noe… 🙄 Hadde de lest bloggen din litt nøyere, så hadde de heller tatt imot tipset om å gjøre noe viktig ut av dagene sine, akkurat som du gjør. ❤ Ingen blogg er viktigere enn din, Vivian. Og like fin som den er viktig. Kommer til å være viktig for minstemann også, gjøre han stolt. Din blogg er din blogg. Og den er helt innafor. Nyt solskinnet. 😃🌞🍦
Stå på du og skriv som du har gjort hele tiden. Jeg kan ikke se at du utleverer noen. Koselige bilder av minste gutten og som du sier,de eldste barna har godkjent alt. Jeg ser for meg at de vil ha mye fint å se tilbake på.💖
Ikke bare barna dine, men flere som er stolt på dine vegne Vivian. Hvordan du står på, gir av deg selv, og er en fantastisk pådriver når det gjelder å få belyst ALS. Det finnes “surmulere”, og kverulanter overalt, de hopper vi så glatt over. Aldri har du tråkket over når det gjelder utlevering av familiemedlemmer, bare tull. Stå på Vivian, akkurat som du har gjort. Fantastisk å få følge dere alle i hverdagen. Kjempeklem fra meg.❤️
Til lags åt alle kan ingen gjera. Du skal fortsette å skrive slik du gjør. Du henger ikke ut barna eller øvrig familie. Ved at du skriver slik du gjør,gir du barna noen fantastiske minner de alltid vil bære med seg ♥️
Vil absolutt ikke si du utleverer barna dine. Det du skriver om dem er så fylt med kjærlighet, stolthet og omtanke at jeg blir nesten rørt.
Det du deler om finnmarkingen synes han nok er helt greit, vi er ikke så sjølhøytidelig vi fra nord.
Fortsett å blogge som du gjør, beste bloggen jeg vet om.
Du er nesten hver dag på toppen av lista og det er fordi du skriver den fineste og viktigste bloggen.
Jeg har aldri, på noe tidspunkt, tenkt i retning av ar du utleverer noen av dine kjære. Aldri! Derimot er jeg titt og ofte ydmyk og fylt av følelser når du er så raus at du deler med oss i kjærlighet til dine, i sorg og glede. Og då den lille gutten din som speiler den kjærligheten du gir ham. Han skinner🥰
Du gir også oss enormt mye gjennom den du er, du beriker oss. Skjønne du💖
God morgen 🙂
Ikke di deg <3 !!
Du gir av deg selv og viser hvordan hverdagen er – og ditt budskap og ditt talerør er så viktig <3
Jeg ser på deg som sterk – veldig sterk – og du forteller bare sannheten <3 klem
Nei, ingen kan bli likt av alle, det er iallefall sikkert…
Den der eksponeringsgreia har i det hele tatt gått langt ut av sine proposjoner for lengst, spør du meg. Jeg mener.. Det er jo en forskjell på det å innkludere ett og annet øyeblikksbilde av et lekende barn at ungenes liv er hva som bærer bloggen! – Altså ved enten å tvinge de til timers jobb ved å dresse opp- og style ungen til daglige photo-shoots, eller utlevere de fullstendig ukritisk m.h.t slikt som i sårbare og pinlige situasjoner, osv.
Her mener jeg utgangspunktet må være å stole på dømmekraften til de som faktisk kjenner de respektive ungene best, nemlig foreldrene 😉
I deres tilfelle har en jo i tillegg dette med sykdommen å ta med i denne betraktningen. Og her blir det jo nærliggende å spørre de som kritiserer guttungens opptredener her inne om hvordan de tenker seg han ville følt det den dagen bloggen blir en minnebok for familien, dersom han verken var nevnt eller avbildet en eneste gang? 😉
Som jeg skulle sagt det selv Gry, og er det noe jeg tenker på før jeg deler så er det innholdet. Det er nærmest blitt en heksejakt i sosiale medier når det kommer til dette samtale emnet, jeg syns det er skremmende.