Det er en skam!

Categories Blogg

Jeg ble rimelig frustrert på mandag, da hadde jeg nemlig møte med ansvarsgruppen min.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått utdelt brosjyrer når jeg har vært på sykehuset, brosjyrer som retter seg mot barn som pårørende. Alle sykehus i Norge har nemlig et ansvar for å sikre at barn som er pårørende blir fulgt opp, men hva er poenget med å dele ut disse brosjyrene når systemet ikke fungerer?

Et av utsagnene i brosjyren som jeg bet meg merke i var dette:

“Spesialisthelsetenesta er pliktig til å oppnevne barneansvarlege for å sikre at barn som pårørande vert ivaretatt etter lova. Barneansvarleg personell skal ha ansvar for å fremje og koordinere helsepersonell si oppfyljing av desse barna”.

Sist vi hadde møte tok jeg opp at jeg ønsket hjelp til minstemann, for nå er han blitt stor nok til å forstå hva som skjer. Han var jo bare baby når jeg ble syk, for liten til å skjønne at mamma var alvorlig syk.
Men nå skjønner han at han har en mamma som kun er her på lånt tid, og spørsmålene er mange. Jeg ser at han trenger å lufte sine tanker, og selv om jeg ikke har noe imot å svare han så føler jeg at jeg kommer til kort noen ganger. Derfor ville jeg så gjerne skaffe han litt profesjonell hjelp, men det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort.

For det viser seg at Spesialhelsetjenesten mangler psykologer, så det er kun noen sykdomsgrupper som får tilgang til slike tjenester. Og til tross for at ALS er en grusom sykdom så har de ikke egne psykologer.
Jeg har brukt masse krefter på å kjempe for hjelp til mine barn, først til mine tre eldste barn og nå til minstemann.

Jeg synes det er en skam at Spesialhelsetjenesten ikke har nok fagfolk til å dekke opp for alle sykdomsgrupper, men slik har det vært i alle år. Psykisk helse har blitt nedprioritert altfor lenge, og der har våre folkevalgte en jobb og gjøre. Nå må vi prøve å få hjelp via kommunen, og det vet jeg blir en kamp. Lange ventelister og for få psykologer så må vi nok belage oss på å vente, det hjelper lite at vi trenger hjelp nå. Det er på tide at pårørende blir sett, det er på tide at alle som sliter får den hjelpen de har krav på…

Fotograf :Eivind Senneset
3 kommentarer

3 thoughts on “Det er en skam!

  1. Enig med deg!
    Samtidig er jeg glad for at gutten din tør å prate med deg om det som tynger ham, og at du gir ham svar, samme hvor vondt det må være ❤
    Vet du hvilke sykdomsgrupper som får hjelp? Og MÅ det være en spesialist innen ALS? Det er mange barn som ser sine foreldre bli sykere og sykere.
    Kommentar til et tidligere innlegg: dere er en fantastisk familie ❤ Gubben din er bare så god, og du er tøffere enn toget! ❤

  2. Det er utrolig leit at et slikt tilbud ikke kan gis, men dessverre så er mangelen på fagfolk i helsevesenet helt krise i alle bauger og kanter.

    Jeg har lyst å tipse deg om et tilbud dere kan vurdere å få minsten med på.
    Det er i regi av Kreftforeningen, men er et tilbud til barn som pårørende til alvorlig syke eller som har mistet noen nærstående. Tilbudet gjelder uansett alvorlig diagnose, ikke bare kreft.
    Les gjerne mer, og se film om tilbudet, så kan dere vurdere om det er noe for dere.
    Treffpunkt er en kjempefin møteplass for disse barna, der de har gode, trygge voksne som leder aktiviteten, og samtidig får møte andre barn som er i en liknende situasjon.
    Tilbudet koster ingen ting.

    https://kreftforeningen.no/tilbud/treffpunkt-moteplass-for-barn-og-unge/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *