Hver dag ser jeg mine kjære i øynene, i deres øyne ser jeg sjelens språk.
Blikkene deres sier alt, ord blir overflødig. Deres smerte er min lidelse.
Sorgen de bærer på ser jeg hver dag, hver gang jeg ser mine kjære inn i øynene kommer sorgen deres flommende mot meg. Deres sorg er min tyngste bør, og tanken på at jeg ingenting kan gjøre er min største smerte.
Men jeg vet at de har det på samme måte, min smerte er deres smerte.
Hver dag føler mine kjære på det samme som meg, hjelpeløse må de se på at jeg sakte dør.
I syv år har de sett på at jeg sakte svinner hen, og deres sorg må de for alltid bære med seg.
Når jeg en dag blir sluppet fri fra sorg og smerte må de leve videre, og jeg vet hvor tungt det er.
Vi har jobbet hardt for å skape oss en ny hverdag, min sykdom skulle ikke få frata oss livet.
Det kan jeg med stolthet si at vi har klart, men vi vet også at livet vi lever nå aldri vil bli det samme igjen.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var alene, for da hadde mine kjære blitt spart for mye lidelse.
Men jeg vet også at uten familien hadde jeg vært fortapt, de er grunnen til at jeg fortsatt er her.
De er årsaken til at jeg fortsatt kjemper, det er takket være dem at jeg kommer meg opp hver morgen.
Men jeg ser også hvor mye det koster dem, å leve med ventesorg koster krefter.
For de vet hvor fort ting kan snu, de vet at jeg kan våkne opp i morgen og være døden nær.
Den usikkerheten gnager, og den må de leve med hver eneste dag.
Når jeg ser hvor langt vi har kommet så blir jeg ydmyk, for jeg vet hvordan det kunne gått.
Jeg har sett familier bli revet opp for mindre motstand enn det vi står i, derfor er jeg så takknemlig for at vi har klart å holde sammen. Ungdommene har klart å skape sine egne liv, til tross for sorgen så har de klart å fortsette med sine egne liv. Det var det aller viktigste for meg den dagen jeg fikk diagnosen, min sykdom skulle ikke hindre mine barn i og leve livet. Jeg er så stolt over familien min, de er de sterkeste personene jeg vet om…
Du har garantert en sterk og flott familie men jammen synes jeg du og fremstår som sterk. Jeg er imponert over din evne til å se det positive. Klart det er tungt for alle å se at du blir svakere og du må se deres sorg. Likevel virker dere som dere tar godt vare på hverandre. Du/dere har fått frem 4 flotte barn. Det er en presentasjon i seg selv.Klart både de og du har tunge stunder innimellom.Noe annet ville vært rart. Håper du får nyte mange gode stunder med dine fremover 🌞💞
Tusen takk kjære deg, jeg føler meg veldig heldig som har en så flott familie 💖
Du skriver så vakkert om livet, krefter og ventesorg. Og størst av alt er kjærligheten 💞
Tusen takk Kari, det betyr mye for meg å høre 💖
💖
Familien din er helt fantastisk og det er du også🤗🤗❤❤
Ja, du har virkelig en flott familie, Vivian. Men sannelig har også de en flott kone og mamma også. <3<3<3