Jeg må innrømme at jeg var en smule sur idag også når jeg våknet, jeg hadde ikke mye lyst til å stå opp. Så klokken ble faktisk 11 før jeg fikk plantet beina på det kalde soveromsgulvet, jeg følte meg ikke mye klar for en ny dag.
Isak derimot, han var i strålende humør. Han hadde jo fått tilbrakt natta med både mamma og pappa, noe som i følge han selv var luksus. Ikke vet jeg hvor han tar alle disse ordene fra, men vi skjønte fort i løpet av dagen at ingenting går forbi en liten gutt, han får med seg alt!
Humøret ble litt bedre når jeg fikk verdens beste morgenklem av en liten tass, jeg fikk til og med litt underholdning på sengekanten. For i fjor rundt bursdagen min fikk Isak en liten spilledåse som han kan spille julemelodier på. Så jeg sto opp til Bjelleklang idag.
Egentlig har tingene gått bra idag, det har vært en bedre flyt på alt idag. Det hjelper å ha den samme assistenten på jobb flere dager på rad, da flyter tingene bedre etterhvert. Bare det gjorde at humøret steg noen hakk, men høydepunktet for dagen var det min eldste sønn som sto for.
Idag var det nemlig tid for kjøretur, og maken til befrielse har jeg ikke kjent på lenge. Jeg fikk nok en gang erfare hvor lite som egentlig skal til, for i et lite øyeblikk der så følte jeg meg fri. For i det øyeblikket jeg satte meg i passasjer sete, så følte jeg meg som en av dere.
Vi kjørte forbi hus, biler og mange mennesker , men det var ingen som kunne se at jeg var syk, ingen rullestol som definerte hvem jeg var. Det var så deilig å føle seg litt “normal” igjen på et vis , om så bare for et lite øyeblikk. Men det beste var imidlertid å få tilbringe en liten stund sammen med min førstefødte, det var desidert dagens høydepunkt 💜
Slik ser kjerringa ut etter en kjøretur i en Mercedes, legg merke til håret…
Isak måtte jo selvfølgelig også bli med, og skravla gikk i ett kjør. “For en flott bil du har Daniel”, “nå må du ikke kræsje”, “for en tullekopp du er Daniel”. Den beste replikken kom imidlertid når vi sto i kø, da var en liten gutt virkelig på hugget. “Vet dere hva pappa pleier å si når vi står i kø, Sa*an i he*vete”! Jeg klarte ikke holde meg, ingen andre i bilen heller, vi gapskrattet alle mann. Men jeg måtte tilføye at slikt var ikke lov å si, ja når jeg fikk pusten igjen vel og merke.
Så dette har vært en god dag, og det hele toppet seg når vi åpnet pakkene vi fikk i går, vi trengte nemlig ikke å vente til julaften. Det var en liten gutt strålende fornøyd med, noe bildene tydelig viser.
Tuuuusen takk for deilige sokker til oss alle, og små andre overraskelser, det gjorde denne dagen fullkommen. Nå skal vi nyte resten av kvelden sammen, og hvem vet, kanskje kommer det flere overraskelser, dagen er ikke over enda…
Så flotte bilder fra en flott dag, var nok en koselig biltur i nygliset til sønnen din ! Godt at dere likte pakkene, godt med en liten oppmuntring i hverdagen ! Stor klæm !😊🎅🎄💕
Det var virkelig en oppmuntring Else 💜Isak lurte på hvem du var for han måtte gi deg en klem 💜
Kul eksosrype på det bildet etter turen da! Det hørtes herlig ut!
Lille Isak får jammen sagt det, haha😄 Og han litt eldre sønnen din var veldig lik deg, synes jeg!
Tusen takk Kristin, en virkelig god dag 💜