12 måneder, 52 uker, 365 dager er snart over, ett helt år er snart et tilbakelagt kapittel. Tenk det, jeg har levd i 480 måneder, 2080 uker og 14600 dager (ja om jeg har regnet rett da), det gir perspektiv syns jeg. Jeg skal en dag dø, bli borte for alltid. Men det er nettopp det, døden er bare en dag, jeg har levd i tusenvis.
Fortsatt lever jeg, selv om det så mørkt ut der en stund. Slutten på året kom plutselig, men heldigvis ble det ikke slutten på livet. Jeg klarte å kjempe meg tilbake, klarte å komme hjem til jul. Faktisk er jeg stolt over alt det jeg har fått til, for jeg lurte døden denne gangen, og jeg kom meg hjem og ordnet til jul.
Ja for jeg er stolt, det er jeg ikke redd for å si. Stolt over at jeg orker, dag ut og dag inn, skrive innlegg etter innlegg, samtidig som jeg organiserer hus og assistenter. Jeg er stolt over at jeg orker å stå opp hver dag selv om dagene er grå, og selv om fremtiden er dyster. Jeg er stolt over at jeg ikke gir opp, selv om jeg har så lyst til nettopp det noen ganger.
Men jeg er ikke bare stolt på egne vegne, jeg er også stolt over min familie og venner. Stolt over at barna fortsatt behandler meg likt, stolt over at de ikke blir “flau” over meg når vi er ute, stolt over at de fortsetter å leve selv om dagene er vanskelig. Jeg er stolt over menneskene de er blitt, stolt over deres gode hjerter. Stolt over at de finner de små gledene i hverdagen, fryktelig stolt over at de ikke lar seg knekke.
Jeg er stolt over min mann. For selv om han klager litt vel mye noen ganger så er han der. Han blir ved min side til døden skiller oss, han står i det sammen med meg. Stolt over det livet vi har skapt sammen, stolt over at vi kjemper sammen for å beholde det så lenge som mulig. Jeg er stolt over alle våkennetter han stiller opp, jeg er stolt over at han er en mann til å stole på.
Mine brødre er sterke og det gjør meg også stolt. Jeg er stolt over at de alltid stiller opp uansett hva, stolt over at de står ved min side når det gjelder.Stolt over at vi deler et bånd, stolt over at vi kan både gråte og le sammen. Jeg er stolt over at de velger å gi meg gleder iform av opplevelser, ja jeg er stolt over at de er mine brødre.
Jeg er stolt over mine foreldre. Stolt over at de alltid kommer løpende selv om det ikke er lett. Jeg er stolt over at de holder min hånd når redselen er stor, stolt over at de tørker mine tårer. Stolt over at de klarer å holde seg sterke selv om jeg vet det koster, stolt over at de på tross av egne problemer og sorg , alltid er ved min side når jeg trenger de som mest.
Mine venner gjør meg stolt, jeg er stolt over at de tør. Jeg blir stolt over at de vil følge meg på denne reisen, stolt over at de orker å se meg på mitt svakeste. Stolt over at de alltid kommer hvor en jeg er, stolt over at de alltid strekker ut en hånd til meg og min familie. Jeg er stolt over alle øyeblikk vi har delt, stolt over at de fortsetter å oppmuntre når alt de vil er å gråte.
Men det er en ting til som gjør meg stolt, for jeg er ikke den eneste. Jeg er nemlig stolt over alle ALS syke, stolt over måten de takler sykdommen på. Jeg er stolt over styrken de viser, stolt over at på tross av denne ubarmhjertige sykdommen så smiler de så stort. Jeg er fryktelig stolt over å være en av dere, stolt over at vi kjemper sammen, det gjør meg stoltere enn noe annet….
4 kommentarer
Nok et rørende innlegg Vivian, som treffer meg midt i hjerterota😭du er så god❤ Jeg er også stolt. Av deg, min venn. Du er et forbilde for alle ALS-syke, du viser hver dag at du, selv om du lever med ALS, har livskvalitet og livsglede ❤ du deler de innerste tankene dine med oss i bloggen, det gjør at vi alle forstår sykdommen mye bedre og hvordan en ALS-syk har det, mange gode innspill som bidrar til at andre ALS-syke også får en bedre hverdag. Du gir meg personlig styrke og bidrar til at jeg blir enda mer engasjert i mitt verv i Alltid Litt Sterkere🥰Jeg er stolt hver gang jeg og du er ute på tur eller andre oppdrag, stolt av å være din venn😁Nå tar vi juleferie, men jeg gleder meg allerede til vi skal finne på flere “sprell”i 2020😉god klem til deg😘
Åååå tusen takk Gry 💜Men jeg er mer stolt over deg og alt du gjør. Bare det at du tør å engasjere deg i mitt liv selv om du vet hva det innebærer, stolt over alt arbeidet du gjør for oss ALS syke, og sist men ikke minst, så stolt over å få være din venn ❤😍Du er fantastisk Gry, og jeg gleder meg til å ta fatt på 2020 med deg ved min side. Stor klem tilbake 💜
Tuden takk Vivian😭akkurat du gjør en stor forskjell i mitt liv❤sammen er vi sterke👊😁
💜