Så dere kampen i går? Det var rene “thrilleren” fra start til slutt. Hele følelses registeret mitt ble satt i sving. Jeg bannet, ropte og jublet om hverandre. Til og med min bedre halvdel var engasjert. Han som “hater” fotball, og som alltid dømmer Norge nedenom og hjem lenge før dommeren har blåst kampen i gang.
Så når det var to minutter igjen av kampen og gubben konstaterte at nå hadde vi tapt, tenkte jeg i mitt stille sinn, kampen er ikke over før dommeren blåser i fløyten. De trengte bare en liten sjanse til, og det fikk de, så da endte kampen uavgjort. Men jeg er likevel irritert, skuffet over at vi sløste bort overtaket vi hadde. Hatten av for Sverige som klarte å heve seg til nye høyder i andre omgang.
Nok fotball prat, det er kanskje ikke det som engasjerer mest. Som overskriften sier så er jeg litt lei idag. Lei over alle begrensningene mine, lei over å ikke kunne være min egen “herre” over mitt eget liv. Noen ganger blir man bare så innmari frustrert over at kroppen ikke vil være med på det hodet vil. Jeg vil og kunne gå ut på kjøkkenet for å lage min egen mat. Jeg vil og kunne kle på meg selv, velge hvilket antrekk som passer best i dag.
Jeg vil og kunne løpe ut døren for å hente i barnehagen, få oppleve hvordan han løper inn i armene mine glad for å se meg. Jeg vil og kunne gå på arbeid, føle meg til nytte for samfunnet igjen. Jeg vil og kunne kjøre ungene hit og dit, stille opp på alle aktiviteter og foreldremøter. Jeg vil og kunne gå ut og nyte Guds natur. Bestige det fjellet, ta den fisketuren, eller bade i havet en varm sommerdag.
Så ja, idag er jeg lei. Lei av å ikke kunne bidra lenger, lei av å måtte ha hjelp til alt, lei av å ikke kunne gjøre noe lenger. Lei av å ikke kunne få mine få drømmer oppfylt fordi folk ser bare hindringer og ikke løsninger. Lei av å være syk men samtidig løse problemer.
Men jeg må bare innfinne meg med denne nye tilværelsen, dette nye livet. Jeg har ikke noe annet valg, jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen. Nå gleder jeg meg bare til påske. Komme meg bort, gjøre noe annet, få nye inntrykk , nye opplevelser med mine kjære.
Gudene skal vite at jeg trenger det. Jeg trenger å få oppleve noe annet enn disse fire veggene. Det er blitt ekstra viktig å ha noe å se frem til. Så håper jeg at turen lever opp til forventningene, noe den sikkert gjør, for jeg er lett å glede…