Jeg er så lei…

17 Mai har aldri vært nærmere og jeg har mye jeg må få ordnet. Men jeg har kjent på det den siste uken, den hersens menstruasjonen var like om hjørnet. Så nå sitter jeg her med hodepine og kvalme og tenker på alt jeg skulle ha gjort. Det hjalp ikke med Eurovision heller, jeg ble så skuffet når jeg så at juryen nok en gang bestemte vinneren.

Heldigvis har jeg gode assistenter, så når jeg ikke er i form ordner de opp.
Været så så lovende ut i helga men nå har det snudd igjen. I dag er det overskyet og duskregn i luften, og det skal ikke bli noe bedre på nasjonaldagen vår. Men 17 Mai feiring blir det uansett, det viktigste er at skolegutten vår får en fin dag.

Blomsterbedet mitt ble i det minste ferdig til 17 Mai, og i dag plantet jeg om spraglene mine og satte de ut noen timer for å bli akklimatisert. Jeg vet ikke hva jeg skal si om dette været, skal vi aldri få litt stabilt vær. Jeg trenger litt varme nå, for nå er jeg lei denne kulden. Været er jo mer ustabilt enn meg for tiden, og da sier det seg selv at det er ille.

Det som er positivt i år er alle fridagene, og det tror jeg gubben var spesielt glad for når han våknet i morges. Han har selvfølgelig planer om å holde på i hagen, men jeg tror vi skal få tid til å finne på noe også. Vi kan ikke bare jobbe bort alle fridagene, det nekter jeg å gå med på.

I dag har vi gått i gjennom finklærne mine, og det var da jeg så hvor tynn jeg var blitt.
Jeg skulle egentlig kjøpe meg noe nytt, men det er vanskelig å finne noe som sitter fint på når kroppen bare er skinn og bein. Jeg vurderer faktisk å gå over til barnestørrelse når jeg kjøper klær neste gang, for når selv XS blir for stort sier det seg selv at shoppingen blir vanskelig….