Jeg er glad du slipper kjære

Jeg så det på han i går, måten han vandret hvileløst rundt på gulvet tydet på at han tenkte på noe.
Dessuten kunne jeg skimte den lille blodåren i tinningen hans, og den kom alltid frem når en finnmarking hadde mye å tenke på. Ute hadde skumringstimen tatt over, roen var i ferd med å senke seg.
En liten gutt hadde tatt kveld for lenge siden, nok en dag nærmet seg slutten.

Mørket var i ferd med å ta over ute, og i en liten stue satt jeg og så på en urolig mann.
De brede skuldrene hans bar på en byrde så stor, og igjen ble jeg sittende å kjenne på håpløsheten.
Alt jeg ville var å hoppe ut av stolen og løpe bort til han, legge armene mine rundt han og viske at alt ville bli bra. Men i en stol satt jeg fanget, og vi visste begge at ingenting ville noensinne bli bra igjen.

Fremtiden hadde igjen innhentet min mann, og nå vandret han hvileløst over stuegulvet.
Jeg så det på hele han, nå var det han som bar på tusen spørsmål uten å finne svar.
Stille falt han sammen fremfor meg, hjertet mitt stoppet i et lite sekund når han la hodet sitt i fanget mitt.
En stor sterk mann lå nå som et lite barn i mors fang, og alt jeg klarte å gjøre var å sitte hjelpeløs og se på.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var da den kom, en liten setning som traff meg hardt.
“Det skulle vært meg kjære, for du har så mye mer å gi” visket han stille, ordene hans fylte rommet.
En liten tåre banet vei for de hundre andre som sto i kø, ordene til min største kjærlighet fikk tårene mine til å flomme over. Med egne tårer i øynene kikket han opp på meg, og i et lite øyeblikk sto tiden stille.
Kjærligheten fylte en liten stue når jeg stille visket tilbake, “jeg er glad det ikke er deg kjære, for du og vår lille gutt hører sammen”…..