Noen ganger blir jeg bare lei meg. For uansett hvor mye jeg smiler, forteller om gledene ved livet, eller uttrykker takknemlighet, så spiller det liksom ingen rolle. For noen fokuserer bare på det negative, ser ikke mulighetene, det er kun en ting som gjelder. Jeg skal dø!
Ja av og til blir jeg frustrert, for alt de ser er sykdommen, en sykdom som i deres øyne er så grusom at det ikke er mulig å leve videre. Uansett hvor mye jeg prøver å spre positivitet inn i samtalen, så ender samtalen alltid opp med det samme. Døden, det skal prates om døden.
Men ikke bare døden, men alt det negative som denne sykdommen fører med seg. Mitt liv betyr ingenting, mine gleder fører ingenting med seg. For det er ikke mulig å leve et godt liv med denne sykdommen, det er ikke mulig å gå videre etter en slik diagnose. For noen betyr ALS død og lidelse, og bare det!
Likevel prøver jeg. Jeg prøver å overbevise at livet ikke er over bare fordi du har fått ALS. Prøver å formidle alle gledene som fortsatt finnes, de små gledene som fremdeles er der selv om du er syk. Men de betyr ingenting, for til syvende og sist skal jeg jo dø.
Jeg var også sånn, jeg og så kun det negative, jeg var som dem. For det første året etter diagnosen var mørkt, ubeskrivelig mørkt. Meningen med livet var borte, det var ikke verdt å gå videre. Jeg så kun det som kom til å komme, jeg også så kun lidelse og død.
Men nå vet jeg heldigvis bedre, nå vet jeg hva det vil si å leve. Mine øyne ble åpnet, jeg oppdaget at livet hadde mer å by på. Men jeg oppdaget også noe annet, jeg oppdaget noe viktig om oss mennesker. For vår evne til å tilpasse oss er formidabel, vår indre kraft er nesten uvirkelig!
Jeg vet nå at ingenting er umulig, nå ser jeg at alle hindringer kan løses. Jeg vet at livet langt ifra er over selv med ALS, jeg vet at solen skinner på oss også. Min reise er langt i fra over, den vil bli både tøff og lang.
Men jeg vet også at ingenting er større enn selve livet, livet er en glede i seg selv. De største gledene tildeles oss, de tildeles oss som vet vi skal dø. Så derfor prøver jeg, aldri gir jeg opp. For min sykdom handler ikke bare om døden, mest av alt handler den om en glede. Den handler om den største gleden vi har fått i gave, den handler om selve livet…
20 kommentarer
Dette er SÅÅÅ viktig og du har helt rett!!
Nå kan ikkje min situasjon sammelignes med din, men eg har opplevd mye av det snakker om her! “Å herregud, skal du ha så mye smerter, hele tiden? Hele livet? Da hadde eg heller valgt å dø”- Dette er det skremmende mange som har sagt, TIL meg!
Eg har også siden eg startet å skrive prøvd å få flest mulig til å skjønne at selv om livet gikk til helvete så er det fult mulig å ha en godt liv med masse glede. Den omstillingen me mennesker har evnen til å utføre er helt MAGISK! Nå er det 19 år siden mitt liv ble snudd på hodet, bare det å vite at det var veldig nære på en gang er nok for meg å finne masse gleder ved å leve selv om hver dag betyr akkurat de samme smertene som i går.
DU er viktig og pga deg har ALS får et nytt bilde i mitt hodet. Selv om sykdommen er grusom har du ufarliggjort den på en måte og det er godt å se at man likevel kan ha et verdifult og meningsfult liv, ja som inneholder akkurat de samme gledene som me andre har. Du får meg f.eks til å knekke av latter nesten hver dag, mange vil nok sikkert tenke: “At hun gidder når hun likevel skal dø”.
Du må bare fortsette med akkurat det du gjør for det er så viktig <3
Lag deg en super dag og KOoOS deg <3
Go`klem Vibbedille 🙂
Noen er født negative, de ser bare problemer og ikke løsninger. Du vet som meg at livet trenger ikke være over selv med mange utfordringer, vi velger selv hvordan vi ser på ting. Stå på videre Vibbedille, du er sterk <3. Kanskje vi klarer en dag og trenge igjennom det negative, og etterlate oss litt glede og positivitet, det hadde vært noe det 🤍
Kjære Vivian. Jeg har ingen mulighet til å sette meg inn i ditt liv, din smerte, dine lidelser og din frykt. Men det å ha blitt bittelite grann kjent med deg og det du deler, av både sorg, smerte men ikke minst håp, glede, ærlighet og kjærlighet gjør at øynene mine hver dag åpnes litt mer og litt mer for alt det vakre i livet, all skjønnheten, all gleden og all kjærligheten. Men også sorgen og smerten og alt det som er så vanskelig at det ikke finnes ord. Nå er bloggen din noe av det første jeg åpner om morgenen og jeg takker for at du tar oss slippe litt innenfor hverdagsskallet, at du deler, både på godt og ondet, og at du er så ærlig. Jeg heier på deg og dine, og prøver så godt jeg kan å sende gode vibber din vei.
Tusen takk kjære deg, det betyr mye for meg å høre 💜
Nå kan det hende du tenker jeg er koko, eller har fritidsproblemer, men jeg garanterer: ingen av delene stemmer. (Okei, kanskje litt koko da😋).
Men jeg oppdaget bloggen din sist uke, og har nå lest meg gjennom hvert eneste innlegg fra start.
Og FOR en dame du er!
Og FOR en formidlingsevne du har!
Jeg bøyer meg i støvet.
Du har rørt meg dypt, du har fått meg til å le høyt, og du har gitt meg en ekstra dimensjon i hvordan jeg møter livet og hverdagen.
Så til deg Vivian vil jeg si: Tusen, tusen takk!❤🌼
Og jeg har selvsagt stemt og stemt på deg i Vixen-kåringen😁 Gleder meg til å se deg rulle ned den røde løperen!
Stor klem til deg og den nydelige flokken din❤
Nå har du virkelig fått min respekt, har du virkelig lest gjennom ALLE innleggene på en uke? Jeg er målløs Heidi😅 Tusen takk for at du engasjerer deg, og takk for at du vil følge meg. Håper du får en strålende dag 🤍
Ja, ALLE!😂 Så ta det til deg, du skriver utrolig godt kjære deg.
Og jeg heier på deg!
Fy SØREN for en dame du er…❤
Jeg er stum av beundring.
Helt utrolig Heidi, jeg bøyer meg i støvet 🤍
Kan berre sende masse hjerter til deg. Du skriv så godt at det går inn i dei inste hjerterøtene. At du klarer å få oss både til å le og gråte er heilt eneståande. Du åpner oss opp på ein måte som gjer livet så fylt av kjærlighet Vivian. Derfor alle desse hjerta fordi du rett og slett er eit eneståande flott menneske. ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️
Tusen takk kjære Anne, men jeg må sende like mange hjerter tilbake, for dere og du gir så mye tilbake til meg hver dag 💜💜💜💙💚💛🧡🤍
Hei, du er en av de tøffeste jeg vet om. Jeg leser bloggen din hver dag og blir så glad av din livsgleder og hverdagsblikk. Innleggene dine er fulle av humor og glede, men og sorg og harme, – slik livet kan være.
Du er rett og slett beundringsverdig og jeg håper så inderlig du når helt til topps i finalen. Stemmer om og om igjen.
Tusen hjertelig takk Siren, men så er jeg jo heldig som har lesere som deg🤍Tusen takk for at du engasjerer deg ❤
Ja kanskje de fleste av oss vet at man skal dø av ALS men det er ingen som vet når det skal skje. Jeg har som sykepleier opplevd å få stelle og være nær alvorlig syke mennesker . Men de fleste eg har møtt har en fantastisk livsgnist og man blir dratt inn i ett liv med så masse kjærlighet .❤️ Samtalene handlet sjelden om døden men om livet , minner , humor,glede og hverdagen .Eg tror det er viktig å snakke om døden men det må komme fra den personen som er syk. En må se hele menneske for du er IKKE ALS du har tilstanden !!! Du motiverer meg til å være en bedre mamma, kjæreste og venn. Heier på deg. Klemzzzz
Tusen takk Kathrine ❤Det er viktig å prate om alle nyansene med livet, også døden. Men det er også viktig å huske på at menneskene er ikke bare sykdommen eller diagnosen, det finnes så mye mer. Gledene med livet kommer om man er syk eller ikke, det er viktig å fokusere på disse gledene, og ikke bare på det negative🤍
Så enig med deg 💕
🤍
Det er så riktig det du skriver. Å skulle tenke på døden konstant, vil sende både deg og oss andre rett i kjelleren. Jeg har opplevd tøffe ting i min barndom og ungdom, og for å overleve mentalt, begynte jeg å tenke positivt, hvordan jeg kan bruke mine erfaringer på en god måte for å hjelpe andre. Det er dette du gjør, Vivian! For meg har du rett og slett ufarliggjort diagnosen ALS ( har lest gjennom alle innleggene dine). Du har en unik formidlingsevne👍💜
Tusen takk Trude, vi må alle prøve å gjøre det beste ut av det vi har, og det prøver jeg å leve etter. Jeg kan ikke gjøre noe med sykdommen, men jeg kan velge hvordan jeg vil leve med den 🤍
Jeg er helt enig i det du sier til slutt om at du kan velge hvordan du vil leve ditt liv med sykdommen.
🤍