En perle på avveie

Jeg skjønte ingenting når jeg våknet idag , det kom noen lyder ifra kjøkkenet som jeg ikke klarte å plassere. Assistentene var det ikke , de hadde ikke kommet på jobb enda. Klokken var såvidt passert 08.00 når jeg hørte en slags hakkelyd fra kjøkkenet , jeg skjønte ingenting der jeg lå. Min datter og sønn er fremdeles hjemme , men det var ikke likt noen av de og stå opp såpass tidlig på en fridag. Jeg ble liggende å lytte , og det var ikke før jeg hørte noen raske skritt over gulvet at jeg skjønte hvem det var.

For i løpet av disse fem årene så har jeg bitt meg merke i skrittene til hele familien , det er rart hvordan noen sanser tar over når kroppen svikter. Til min store overraskelse så var det min sønn som hadde stått opp tidlig , og nå var han i full gang med å lage seg salat på kjøkkenet. Han har funnet ut at det kan være greit å snu døgnet på rett spor igjen , og ingenting gledet en mor mer enn å høre nettopp det. En time etter kom assistentene inn døren her , nå kunne min dag også begynne.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Egentlig hadde jeg lagt et ærend på is idag , for en asfalteringsjobb kom i veien. For i utgangspunktet var det planlagt at fellesveien i nabolaget skulle asfalteres idag , noe som innebar at veien ville bli stengt. Derfor måtte jeg legge maling innkjøp på hylla , det måtte vente til arbeidet var over. Men sent i går kom det kontrabeskjed , arbeidet ville bli utsatt til neste uke.

Det kunne ikke ha passet meg bedre , for nå kunne jeg dra ut på handlerunde likevel. Idag hadde jeg i tillegg to assistenter på jobb , og arbeidsoppgavene var klare. Nå måtte vi tømme siste rest på et nytt planlagt barnerom , og det var nok av ting og gå igjennom. Før vi kunne starte en handlerunde måtte vi få unna dette , så her var det bare å sette igang. Permer med regninger fra 2015 , haugevis med bøker og bilder , to svære søppelsekker med gamle klær , hvor mye er det mulig å samle på egentlig?

Heldigvis kom vi oss igjennom til slutt , men det var et øyeblikk der hvor jeg begynte å tvile på om vi kom oss ut idag. To timer senere kunne jeg sette meg i bilen , og nå var klokken blitt altfor mye. Men Coop bygg ligger heldigvis bare et steinkast unna , og det hjalp veldig på idag. Jeg hadde egentlig allerede bestemt hvilke to farger jeg ville bruke , men når jeg kom til fargekartet ble jeg i tvil. Det fantes jo mange flere nyanser av samme farge enn hva jeg var klar over , assistenten måtte klø meg i hodet der jeg satt.

Men jeg klarte og bestemme meg til slutt , nå gjenstår det bare å se om jeg har valgt rett. En liten gutt ønsket seg nemlig en grønn farge på rommet , og det ønsket måtte jeg prøve å oppfylle. Men det ble ikke noen knalle farger her i gården kan du tro , nei her går vi for det duse og lette. Planen er at en vegg skal bli lyse grå og resten i en nydelig dus grønntone. Det ser så fint ut inni hodet mitt , men hvordan det egentlig blir vil tiden vise.

Det var ihvertfall en liten gutt som ble glad når vi hentet han idag , han jublet ved syne av tre malingsspann. Men plutselig så jeg hvordan tvilen la seg over et lite ansikt , for hvilken farge hadde egentlig mamma kjøpt? Det var nemlig en rosa etikett på omslaget til et av spannene , og i ren fortvilelse tittet en liten gutt opp på meg. “Jeg skal IKKE ha rosa rom mamma , dette må du bytte!”

Men heldigvis hadde ikke mamma kjøpt rosa , og med det problemet unnagjort kunne han fortelle om en begivenhetsrik dag. “Vet du hva som har skjedd idag mamma , det var veldig rart.” En liten gutt fortalte ivrig om hvordan han fredelig hadde sittet og perlet på et perlebrett , det var da det merkelige hadde skjedd. En av de små perlene hadde nemlig forvillet seg bort , og nå satt den bom fast opp i nesa på en liten gutt! Det ble vill oppstandelse på avdelingen , en liten perle måtte jo ut.

Det var tydeligvis nummeret før de måtte ringe oss for å ta han til legen , for en liten perle lot seg ikke rikke. Det var ikke før lederen i barnehagen fikk prøve at det ordnet seg , ifølge en liten gutt kunne hun sine triks. Men et soleklart spørsmål gjensto , og som vanlig hadde en liten gutt et soleklart svar. “Hvordan kunne dette skje da Isak , hvordan kunne en perle havne opp i nesa di??”

“Skjønner du ikke det da mamma , den tryllet seg jo opp!”