Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med legen sin undersøkelse i går kveld , jeg så nemlig at en liten gutt hadde fryktelig vondt.
Det er ikke likt han og klage så lenge etterpå , normalt sett klarer vi å adlede han med litt lek og moro.
Men det var når han hadde lagt seg i går at jeg ga grei beskjed til gubben , en liten gutt skulle på røntgen idag.
For der lå han og sov i min seng , men hver gang han snudde seg i søvne og la seg opp på en vond arm skrek han ut.
Så det siste jeg og gubben ble enige om i går kveld var at en liten gutt ikke skulle i barnehagen , vi fikk heller finne på noe annet.
Løsningen ble at gubben tok han med på jobb , så kunne han ringe legevakten når de kom på jobb.
Vi må nemlig inn til sentrum for å ta røntgen på legevakten der , de har ikke røntgen på Åsane legevakt.
Så det første jeg gjorde når jeg sto opp i dag var å sjekke Messenger , var det noe nytt mon tro?
Men det eneste jeg hadde fått var noen bilder , en liten yrkessjåfør var i det minste ved godt mot.
Så nå sitter jeg bare og venter , for i følge legevakten hadde de fått time litt utpå dagen.
Det eneste jeg håper på er at det ikke er så galt som jeg tror , her er det bare å krysse alt som krysses kan.
Jeg håper virkelig at han bare har fått seg en trøkk , men uansett er det bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite…
Godt å ta en sjekk
Krysser fingre for at det ikke er noe alvorlig.
Så alvorlig var det ikke , men det var brudd i armen ja. Så nå blir det gips i fire uker 💖
Så bra dere tar en sjekk!
I går da jeg begynte å lese innlegget ditt, så tenkte jeg “åh nei, dette går ikke bra”. For jeg husker for mange år siden da min guttunge, som da var 3-4 år gammel, absolutt skulle leke “brannmann” ned ei sånn metallstang på en lekeplass.
Det gikk bra lenge, jeg hjalp han ned hver gang. Helt til han ble litt for ivrig, og bare slapp seg ned. Da hjalp det ikke at jeg sto med hendene ut, han bomset rett i bakken.
Bare 6-7 mnd tidligere hadde han ikke gått på foten på 4-5 uker, og vi hadde vært på utallige røngtener, og fant ingenting. Og han gråt ikke noe særlig den ettermiddagen og kvelden. Neste morgen tok vi en tur til fastlegen, og ble enige om at det var sikkert ikke noen fare, så jeg sendte ungen i barnehagen. Og neste dag det samme – på turdag…
Den dagen skulle han på avlastning etter barnehagen (han har autisme), og jeg fikk tlf fra avlaster om foten hadde vært blå den morgenen.
Det hadde den ikke..
Det ble røngten. Og joda, tre brukne bein i fotbladet. Gips i seks uker.. Og helsort mamma-samvittighet, som hadde sendt ungen i barnehagen.
Og fastlegen hadde nok like sort samvittighet som meg…
Håper røngten går greit, og viser ingenting, og at guttungen snart er like frisk og rask. 🙂
Ja det er så fort gjort , tror alle mødre kan kjenne seg igjen i historien din. Jeg har selv vært der med et av mine eldste barn , derfor har jeg fått lære på den harde måten at det lønner seg med en ekstra sjekk. Og jeg er glad jeg nærmest tvang gubben til å ta han med idag , for røntgenbildene viste at magefølelsen min stemte. Det var brudd , og nå blir det gips i fire uker 💜