Som dere sikkert allerede har skjønt så tok jeg en pause fra bloggen igår, noen ganger må man bare prioritere livet her og nå.
Prioritere familien er det aller viktigste for meg, så igår valgte jeg nettopp det.
Likevel ble denne fredagen litt uvanlig for oss alle, for på ettermiddagen fikk vi et hyggelig besøk av en journalist.
Jeg hadde nemlig fått en forespørsel fra en avis som gjerne ville gjøre et intervju med oss, og det ga meg nok en mulighet til å fronte denne sykdommen.
Budskapet om at livet ikke er over før det er over ble igjen satt i søkelyset, og det er jeg evig takknemlig for.
Min mann kom hjem tidligere i går for å delta på intervjuet, for er det en ting vi begge er enige om så er det at denne sykdommen må frem i lyset.
Det er en trygghet å vite at jeg har han ved min side, han gir meg den roen jeg trenger.
Men når vi kom inn på temaet kommunen tente han på alle plugger, brystkassen hans blåste seg opp og armene ble lagt i kors.
Jeg fikk et lite forvarsel igår, møte på mandag med Byrådslederen tør jeg nå ikke tenke på.
Aldri har jeg sett gubben mer på, han snakket så fort at jeg knapt nok klarte å henge med.
Så nå lurer jeg på om jeg må sende gubben på et meditasjonskurs i helgen, eller opp i en hule et sted ingen skulle tro noen kunne bo.
Finnes det ikke noe røkelse jeg kan kjøpe mon tro, eller kanskje jeg rett og slett må ty til voodoo igjen.
Jeg håper ikke vi blir sittende rundt et bord på møtet, for da er jeg stygt redd for at det bordet ender opp som pinneved før vi er ferdig.
Bortsett fra det går det bare bra, alt er ved det samme her med andre ord.
Min datter har vært hjemme hele uken, men i går kunne hun endelig fortelle at hun følte seg litt bedre. Så igår fikk hun tillatelse til å sitte inne hos meg igjen, på god avstand vel og merke.
Det ble derfor en god kveld igår, med Kaptein Sabeltann på TVen og halve familien rundt meg manglet jeg ingenting, i en liten stund var livet igjen perfekt..
Bygg en bod til Gubben … Det funker utmerket.
…
Men, ta med i betraktningen at det raskt kan ende med enda en blogg i heimen … 🤣🤣👍 …
Stå på, dåkke gjør ein fabelaktig jobb.
…
Både for dere selv, og andre som må gå den grusomme stien dere må gå … Heier på både deg og Gubben … ❤❤❤
Den bloggen skulle jeg gjerne ha lest😅Tror neppe den hadde gått igjennom sensuren😂
Tusen takk for fine ord, det betyr mye for oss alle 💖
Det var et utrolig spesielt å møte dere i går, dere er så fine, åpne, og ærlige om livet. Det er beundringsverdig!
Så hyggelig å høre Gerd, det var veldig koselig å møte deg også.
Dropp voodoo og røkelse. Slipp gubben din løs på Byråden. La han fortelle i klartekst akkurat hvordan han føler det.
Jeg heier på gubben
Ja er det en ting gubben er god på så er det å sette ting i klartekst, her spares det ikke på kruttet.
Enig med Kjerringtanker.
Selv om du er rå til å kjempe din kamp, Vivian, så la gubben få fri flyt.
Lykke til.
Heia begge to!
Ja takk og lov for gubben Mette, han slår i bordet for oss begge💖
Jeg er også enig med Kjerringtanker. La Gubben få fritt spillerom. Jeg bor selv sammen med en finnmarking,og jeg tror heller ikke din gubbe lar seg målbinde. Slik du har beskrevet situasjonen, kan det neppe bli verre,så spor om👍 ønsker deg og dine en flott lørdag kveld 💜
Ja at gubben ikke lar seg målbinde er det ingen tvil om, når han først har bestemt seg så lar han seg ikke rikke så lett. Jeg er glad for at jeg har han ved min side i denne kampen, han roper for oss begge 💖
Nå er både jeg og gubben nordfra, gubben fra Finnmark og jeg fra Troms(eller nå heter det vel Troms og Finnmark, sååååå)ler. Vel, da kan du sikkert tenke deg hvordan vi har det ,sånn verbalt oss imellom når det går ei kule varmt. Hahaha.
La gubben ta styringen på møtet, så skal du se at det ordner seg. Gubben din kaller sikker en krakk for en krakk og en spade for en spade han også, så la han dure på. Måtte han bare slamre storslegga i bordet, sier jeg bare…..
Akkurat som å høre oss Wenche, selv om jeg ikke er finnmarking så er det ingenting i veien med tempramentet, og gubben vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på 😂 Men fra spøk til alvor, jeg er veldig takknemlig for at jeg har han i denne kampen, han brøler for oss begge💖