Det går ikke en dag uten at jeg føler på den, en følelse som noen ganger kan gjøre meg kvalm. Tre små bokstaver gjorde noe med meg den dagen for seks årene siden, fortsatt kan jeg føle på den redselen som jeg fikk den dagen. For det er den eneste følelsen som aldri forsvant, hver eneste dag kommer det en flodbølge over meg.
Hver dag er jeg redd, hver dag føler jeg på min egen frykt.
En frykt som kan lamme hele meg, følelsen av å drukne er intens.
Jeg vet hvor heldig jeg er, hver dag er jeg omringet av en kjærlighet så stor.
Men det er akkurat denne kjærligheten som gjør redselen større, og noen ganger når jeg ser rundt meg får jeg ikke puste.Jeg trenger ikke et liv etter døden, jeg trenger ingen himmel.
Jeg er i himmelen, jeg lever det livet jeg vil leve her og nå.
En setning går igjen når noen går bort, “hun er dratt til et bedre sted”.
Men mine kjære skal vite, det finnes ikke noe bedre sted for meg enn her med dem.Livet her og nå er alt jeg vil ha, hadde jeg fått valget så hadde jeg blitt her til evig tid. Men valget er blitt tatt for meg, og hver dag blir jeg påminnet om hva jeg en dag vil miste.
Hver dag ser jeg inn i øynene til fire små, og der ser jeg den eneste himmelen for meg. En mann stryker meg varsomt over kinnet, en varsom kjærlig hånd får verden til å forsvinne.Livet her og nå er alt jeg vil ha, men jeg vet at livet her og nå er det jeg en dag vil miste. En dag vil jeg miste den eneste himmelen jeg har kjær, en dag vil jeg miste mitt lille paradis.
Det er da den kommer, en følelse som griper tak i meg som en kald klo.
I et lite mørkt rom ligger jeg hver kveld, i et lite mørkt rom visker en stemme så svakt. “Vær så snill, ikke ta fra meg min himmel på jord”….
12 kommentarer
Dette var sterk lesing. Håper du har lang tid ennå å leve sammen med dine kjære.<3 Stor klem fra meg.
Det håper jeg også Wenche 💜
Dette er utrolig sterkt å lese. Jeg vet absolutt ikke hvordan du har det, – jeg skal ikke påberope meg den følelsen, men likevel føler jeg veldig sterkt med deg i den grad jeg kan, og tenker både på deg og på familien din. Selvfølgelig ønsker du å være der for mannen din og barna dine. Du er fantastisk tapper…
Selv har jeg en tro som bærer meg gjennom alt. Det betyr ikke at alt i livet går på skinner. Nei, hver dag er en “kamp” for å være en bedre versjon av meg selv på det indre plan, – at jeg hver dag følger det som Gud skriver i hjertet mitt. Og når jeg tror på hans løfter og lever etter dette, så frykter jeg ikke fremtiden for min egen del. Ingen vet hvilken dag som blir den siste her, men jeg vil i hvert fall gjøre mitt for å leve så riktig som mulig.
Jeg var veldig i tvil om jeg skulle skrive dette til deg. Jeg vil nødig støte deg og gjøre ting mer komplisert for deg. Men om du skulle ønske å finne trøst i Gud så skal du vite at det alltid er åpning for det for den som velger å ta imot.
Varm klem fra Linda i Spania.
Så utrolig vakkert Linda, tusen takk for fine ord 💜
Jeg har selv min personlige tro, men jeg må også innrømme at jeg tviler iblant. Alt jeg vet er at jeg har dette livet, og det skal jeg prøve å leve til det fulle på tross av motgang. Livet er en kamp til tider men det kan også være så utrolig vakkert, og som du skriver, vi bør alle prøve å være den aller beste utgaven av oss selv💓
Ord blir fattige her. Så vakkert og samtidig trist.💖💖
Tusen takk 💜
<333
💜
Så vakkert å lesa det du seier her, Linda! Er så enig med deg!
Livet med Herren gir håp og lys over livet mens vi lever her, og ikkje minst får vi eiga håp om gjensyn med våre kjære Heime hos Herren ein dag!
Ynskjer det for deg og, Vivian!!
Mvh Ingvild
Tusen takk kjære deg 💓
❤️❤️
💜